Tanker og følelser

toppen av frustrasjon



Det finnes mange måter for oss mennesker å slappe av på. Noen finner roen ved å høre på musikk, andre ved å drive med yoga. Noen har det best når de mekker på bil mens andre trives best under vann. Det er slik vi mennesker er. Vi er alle forskjellige og med forskjellige behov for å slappe av og samle krefter. For min del er det DIY som gjelder. Det er i alle fall en av de tingene som får meg til å finne roen i hverdagen. Da vi bodde i leiligheten, holdt jeg på med DIY prosjekter hele tiden. Jeg hadde et eget rom til alle hobbysakene mine, og jeg hadde plass. Masse, masse plass. Jeg kunne sitte i timesvis på pinterest og drømme meg vekk, planlegge prosjekter og lage nye ting i eninga. 

Folk spør meg hele tiden om hva jeg syntes om båtlivet. Det går nesten ikke en dag uten. Sannheten er den at jeg trives, jeg trives svært godt. Men det er noe som mangler i hverdagen min, og jeg går mye av tiden rundt og er amper og urolig. Jeg slapper av, men blir ikke uthvilt, ikke oppladet. Det å skrive bachelor tar på, men er ikke uutholdelig på noen plan. Det som derimot plager meg for tiden er mangelen på kreativitet. For selv om vi har mange ting som skal gjøres i båten, mye som skal lages og fikses, så mister jeg litt og litt kreativitet for hver dag som går. Det er i alle fall slik det fles for min del. 



Jeg vet at det er midlertidig, slik vi har det nå. Jeg vet at rommene på et tidspunkt vil være klare til bruk, og at vi på et tidspunkt vil ha bedre oversikt. Men jeg savner tingene som gjør meg til meg. Jeg savner veldig å kunne sette meg blant hobbysakene mine, uviss om hva jeg skal lage, for så å bare la fantasien flyte over til jeg sitter igjen med et artig DIY prosjekt. Av en eller annen grunn er kreativiteten min blitt slik at jeg ikke kan temme den til å passe inn i en kaotisk hverdag. Jeg klarer ikke å jobbe uten tilgang på alle saker. Det er slik jeg jobber, slik jeg har det gøy og slik jeg samler krefter. Helt alene, bare jeg og hobbysakene mine. 

Det er lys i enden av tunnelen, og enden er nær. Jeg vet vi snart kommer ordentlig i gang med utbyggelsen av værkstedet/hobbyrommet og at jeg om ikke så alt for lenge kan hente inn hobbysakene og starte opp igjen der jeg slapp. Men jo nærere vi kommer, jo mer er frustrasjonen til å ta og føle på. Ikke klarer jeg å være kreativ og ikke klarer jeg å skrive så ofte som jeg egentlig ønsker. 

Heldigvis er ikke dagene bare grå for tiden. I dag har vel egentlig vært den beste på lenge. Ikke bare er været nydelig ute, men vi fikk også fantastiske tilbakemeldinger på vår bachelorveiledning. Dere kan tro vi var to lettede studenter som forlot universitetet etter en slik tilbakemelding! Må bare de neste dagene være like gode. Ha en fortsatt fin uke, dere! 
 

En sovende røst

Det er noe magisk med lyden av det rennende vannet og følelsen av varmen som brer seg utover kroppen når en tar seg en god dusj. Jeg får alltid så mange tanker og ideer mens jeg står i dusjen, og veldig mange av innleggene jeg skriver, blir til nettop i dusjen. I dag tok jeg meg en ekstra lang dusj mens regned pisket mot vinduene på utsiden. Med lukkede øyne drømte jeg meg bort til varmen, til sommerbrisen. Med ett var jeg av sted, langt inn i drømeverden, på vår egen øy. Langs vannet lå Njord og duppet i de små bølgene. Jakob, handy som han er, holdt på med nok et prosjekt på båten mens jeg gikk barbent rundt på det grønne gresset og plukket blomster i alle regnbuens farger. På stranden hang det en hengerkøye, og like oppenfor hadde vi funnet oss en liten jordflekk som vi hadde gjort om til en liten grønnsakshage. Der vokste det opp alt fra tomater til chili og salathoder. Om nettene kunne vi sitte på båten med levende lys og rolig musikk, og om morgenen ville vi våkne av sollyset som skinte gjennom vinduene. Jeg kan stå slik og drømme meg bort i en liten evighet. Helt til vannet skrur seg av eller sensorene på badet tror det er folketomt og slår av lyset. Det er så deilig og så fint. 

Jeg gleder meg sånn til å utforske nye steder med både Njord og Jakob. Det å ha flyttet inn i båt har på en måte vekket opp en sovende gnist eller stemme inni meg. Jeg har fra jeg var lita likt å drømme meg bort og å bruke fantasien, men i løpet av årene har den delen av meg blitt lagt litt på vent. Visst har jeg brukt kreativiteten også de senere årene, men den eventyrlystne jenta har liksom vært i en slags dvale. Det er deilig å drømme store drømmer, og ikke minst å ha troen på at de en dag skal bli til virkelighet. 

Tenk for en frihet det er at vi kan gjøre akkurat hva vi har lyst til om vi bare jobber litt for det. Det er svært få ting her i livet som kan betegnes som umulig, og selv liker jeg å si at ingen ting er umulig, bare veldig krevende å få til. Jeg vet ikke hvor jeg er om fem år, og en del av meg begynner å like den tanken mer og mer. For samtidig som det gjør meg nervøs og urolig å ikke vite, liker jeg tanken på at jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg vet ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør i fremtiden, men på mange måter er det en fin ting. Hvor gøy hadde vel livet egentlig vært om vi visste alt om fremtiden? 

#Baatboerne #båt #personlig #friluftsliv 

Coincidence, I Think Not!!

Helt siden vi kom hjem fra Narvik har jeg hatt vansker for å være kreativ. Før jul ramlet ideene inn i hodet mitt en etter en, men nå som jule er over syntes jeg det er utrolig vanskelig å komme opp med nye ideer. Jeg trodde lenge at det hele skyltes at januar er en kjedelig måned, noe som er delvis rett, men er langt ifra hele sannheten. Nå tror jeg i midlertid jeg har funnet roten til problemet.

Det hele startet med at jeg renset det ene akvariet mitt på 350L. Dette er det største akvariet jeg har og står plassert på hobbyrommet som jeg har vist dere tidligere. Mens jeg sto der og skrapte alger av glasset kom jeg til å tenke på noe en av dere sa til meg for en god stund siden. Det var vel en gang før jul at jeg viste dere noen få bilder av hobbyrommet hvor jeg som regel sitter med prosjektene mine. En av dere kommenterte noe om at hun var imponert om jeg klarte å holde det så ryddig hele tiden. Jeg tenkte på kommentaren mens jeg så utover gulvet, sofaen og ikke minst bordet hvor jeg som regel sitter. Før jul ble dette hobbyrommet brukt flittig til utallige prosjekter. Da jeg og Jakob skulle dra av sted hadde jeg absolutt ikke tid til å rydde vekk noe som helst. Faktisk ble det slik at vi sto og pakket inn gaver om kapp før vi måtte dra. Hobbyrommet så derfor bombet ut da vi kom hjem fra juleferien. Jeg lo derfor litt for meg selv da jeg tenkte på denne kommentaren.

Jeg er veldig glad i å ha det ryddig rundt meg, men mister fort motet om det blir for mange ting å forholde seg til. Hobbyrommet etter julen er et klassisk eksempel på det. Det var rett og slett så rotete at jeg ikke orket å rydde. I stede skøv jeg ting inn der, lukket døren og ventet til jeg orket å ta det frem igjen. Jeg har med andre ord ikke brukt hobbyrommet siden jeg kom hjem fra ferien. 

For dere som fremdeles ikke har fått en liten "ahaaa", så skal jeg prøve å forklare min teori ganske kort. Jeg har ikke brukt hobbyrommet etter jul fordi det har vært fylt opp av for mange ting. Samtidig har jeg ikke hatt like stor pågang av kreativ tankegang som før jul. Med andre ord har jeg ikke brukt den kreative plassen min til å tenke ut kreative tanker. Jeg vet ikke om det ga noen mening for dere, men i det jeg satte meg ned i stolen min føltes i alle fall alt mye bedre. Coincidence?....

Bilde hentet fra Google

Eneste kur ser derfor ut til å være vaskefille, søppelpose og en god del tålmodighet.

#DIY #blogg #Hverdag #tips #inspirasjon 

Et møte med meg selv

 For en liten tid tilbake hadde jeg et uventet møte. Jeg var i praksis og skulle være med på et møte mellom en pasient og en psykiater. Dette møtet skulle etter hvert vise seg å ta meg med på en reise i flere måneder tilbake i tid. Der satt jeg, paff, akkurat som om det var slått ned lyn ifra klar himmel. 

Du satt der, helt fortvilet.  Jeg husker jeg hadde så vondt av deg der du satt. Etter hvert som spørsmålene ble stilt, ble det vanskeligere for deg å holde tårene tilbake. Det så vi alle sammen. Etter en liten stund klarte du det ikke mer, og tårene trillet nedover kinnet ditt. Du fikk et papirtørkle, og klarte etter en liten stund å roe deg ned. Stakkars deg, tenkte jeg. 



Jeg hadde på forhånd hørt litt av historien din, og trodde jeg visste mer enn nok om deg. Jeg tok feil. Psykiateren spurte deg med en vennlig stemme "hvordan har du det?". Det var da det hele begynte. På den lille halvtimen som fulgte, tok du meg med på en uventet reise. En reise tilbake til fortiden. Ikke bare din fortid, men også min. Jeg tror ikke du visste det der du satt, men tårene som rant nedover dine kinn, rant for en stund siden også nedover mine. Det var vondt å se deg slik. Jeg møtte meg selv i døren den dagen. Jeg ble tatt med på en reise tilbake til en tid hvor jeg var byttet ut med deg i den stolen. Det var en tid hvor alt føltes så håpløst, hvor alt føltes så inderlig svart. Du minnet meg på hvor skjørt alt er, og hvor takknemlig en bør være for de små tingene i hverdagen.

Dette møtet med denne pasienten har kanskje vært den største utfordringen jeg har møtt på sålangt i jobblivet. Ikke fordi pasienten var krevende, men fordi jeg møtte meg selv i døren, og møtet var helt uventet. Det var et lærerikt møte, og samtidig en oppvekker for meg. Nå i ettertid er jeg glad jeg fikk ta del i dette møtet fordi jeg tror erfaringen jeg fikk av dette er utrolig viktig å ta med seg videre. 

Har du noen gang hatt et slikt møte med deg selv? 

Når 4 blir til 2

Det å skulle flytte i båt har sine positive og negative sider. En av de kanskje aller mest negative sidene er at jeg må selge vekk akvariene mine. Da jeg var 16 år fikk jeg mitt aller første kar i bursdagspressang fra mamma og pappa. Det var ikke et veldig stort kar, men for meg var det helt fantastisk. Siden da har jeg prøvet, feilet og lykkes i å ta vare på fiskene mine. Jeg har med årene lært masse nytt om fisk og deres behov. I løpet av årene skaffet jeg meg flere kar og hadde til slutt 4, det minste på 30 liter og det største på 350 liter. I forrige uke la jeg de første ut for salg, og her om dagen var jeg nede i halvert antall. 

Det å holde et akvarium er mye jobb, men gir mye når en legger litt innsats i det. Selv kan jeg sitte foran 350-literen i lang til og bare se. Det er utrolig behagelig og veldig avslappende. Men i det siste har jeg ikke hatt tid til karene. Da er det trist å se på karene og konstant ha dårlig samvittighet for å ikke stelle bedre med de. Nå som jeg har solgt de to minste, sitter jeg igjen med blandede følelser. Det ene karet gikk til en mann som var kjempegiret og styrte masse med karet da han kom hjem med det. Det andre gikk til ei som driver med oppdrett av snegler. Så jeg har vært heldig med hvem som har tatt over "babyene" mine, og det gjør det helt klart lettere. Men det kommer til å bli trist og tomt uten noen av karene mine, det kjenner jeg. 


Det er rart hvor naken og tom en kan føle seg uten noe som har vært en del av livet ditt i så mange år. Samtidig er det faktsisk ikke snakk om noe livsviktig og jeg vet jo med meg selv at jeg ikke er avhengig av et akvarie eller 4 for å ha det bra her i livet. Men en dag i fremtiden vil jeg nok kjøpe meg et kar og starte opp igjen, for på tross av alt arbeidet er det helt fantastisk å ha et akvarie. 

Har dere noen gang hatt fisk? 

#dyr #akvarie #fisk #hobby #foto #husdyr

Hysj, jeg fargelegger

Jeg er en person som trenger mye tid for meg selv. Ikke fordi jeg ikke liker å omgås andre mennesker, men fordi ting fort kan bli litt mye for meg om jeg ikke får tid til å samle meg. Noen kaller dette også for å være høysensitiv. Som høysensitiv er det veldig viktig å lytte til kroppen sin og forstå når den trenger hvile. Det å hvile er ikke nødvendigvis å ligge i sengen og sove, men kan være andre ting som å høre på musikk, lese en bok eller tegne. De aller fleste har nok allerede hørt om disse fargeleggingsbøkene for voksne. Personlig syntes jeg disse er fantastiske.

Da jeg var liten elsket jeg å holde på med alt mulig av kreative aktiviteter. Det fungerte som en slags terapi. Jeg husker at jeg av og til ble så sliten mentalt etter å ha vært med vennene mine at jeg trengte å bare sitte for meg selv og holde på med noe rolig. Fargelegging var en av de tingene jeg likte godt. Da disse bøkene kom på for salg, måtte jeg bare ha en. Min aller første var Secret Garden, som var en av de første bøkene jeg så for salg i Norge. Denne ble veldig fort utsolgt. Etter dette har det bare ramlet inn med nye typer fargebøker i butikkene. For en drøy måned siden, fikk jeg en ny fargebok av min svigermor. Denne liker jeg veldig godt, da den har lyse sider, vakre motiver og ikke minst hard perm. 




Noe av det beste jeg kan tenke meg er å sitte med en varm kopp te, deilig bakgrunnsmusikk, levende lys og disse fargeleggingsbøkene. Mer trenger jeg egentlig ikke. Jeg får en enormt god følelse av å kunne bruke tiden på slike ting. I en hektisk hverdag føler jeg sjeldent at jeg har tid til dette, men jeg prøver likevel å sette av hvertfall et lite kvarter nå og da. Av en eller annen grunn har jeg på følelsen av at en får mer tid til slike ting når en bor på mindre areal. Dette er en av tingene jeg gleder meg til med å flytte i båt. Det å finne roen til å bare sette seg ned og kose seg med fargeboken og tekoppen. 



Hva pleier dere å gjøre for å hente dere inn etter en hektisk hverdag? 

#fargelegging #mindfulness #fargeterapi #høysensitiv #håndarbeid #helse

En drøm for fremtiden

Den siste tiden har jeg tenkt mye på dette med fremtid og drømmer. Hva vil jeg gjøre når jeg er ferdig med skolen, hvor vil jeg bo og hvor vil jeg jobbe. Har jeg valgt rett yrke, burde jeg gå videre på master? Bør jeg sikre meg en jobb her i dette trygge landet, eller bør jeg dra ut i det fremmede og ukjente for å hjelpe andre i nød? Mange av disse tankene svirrer daglig rundt i hodet mitt, og dag for dag føler jeg at jeg kommer lengre vekk fra noen fasit. 

Jeg har alltid vært en eventyrlysten person. Helt fra jeg var liten har jeg hatt en livlig fantasi. Da jeg var liten, pleide jeg å bygge hytter, finne på nye leker og brukte mye tid ute i naturen. Jeg elsket å oppdage nye steder og få mestringsfølelse. På samme måte har jeg det den dag i dag, men syntes det er betraktelig vanskeligere å komme seg ut av sofaen. Likevel har jeg en drøm om å reise rundt og føle meg like fri som jeg gjorde den gangen jeg var 5 år og uten bekymringer. Noen vil kanskje si at det er virkelighetsfjernt og en barnslig eller umoden tankegang. Kanskje det er nettopp det, men er det feil å søke den tilværelsen som gjør deg lykkelig?

 

Men det er nå en gang slik at vi mennesker har gjort oss avhengige av penger. Og penger vokser ikke på trær, så da må vi jobbe for å få en inntekt. Dette er jeg for såvidt inneforstått med, og har vært så heldig at jeg får utdanne meg til å kunne jobbe med akkurat det som interesserer meg mest. Sykepleien er, for min del, en perfekt vei å gå. Jeg er veldig glad i mennesker, den kontakten en kan få seg i mellom uten å nødvendigvis måtte utveksle så mange ord. Den kommunikasjonen en kan ha seg i mellom ved å gi og motta hjelp, er helt fantastisk, nærmest magisk. Derfor elsker jeg yrket jeg nå trer inn i. Likevel skremmer A4-livet meg, og jeg er redd for å en dag finne meg selv lei av yrket mitt. Så hva gjør jeg? Hva jobber jeg med? Hvilken vei skal jeg gå?

Jeg og samboeren har tenkt mye på dette med frivillig arbeid. Selv føler jeg en trang til å gi noe av meg selv til de som trenger det. Det er kanskje nettopp derfor jeg har valgt veien som sykepleier, for å gi. For meg høres dette med frivillig arbeid ut som en drøm, en drøm jeg håper kan bli virkelig. En får riktignok ikke lønn, og det er vel kanskje der problemet ligger for mange. Heldigvis finnes det mange løsninger, mange muligheter. 

En av mine mange drømmer er at jeg en dag skal bli så flink til å skrive, at jeg kan delvis leve av det. Ved å få en økonomisk støtte gjennom bloggen, har en plutselig en mye større frihet til å kunne gjøre ting som for eksempel frivillighetsarbeid. Jeg har også en våt drøm om å kunne ta med meg samboeren og seilbåten vår rundt jorden. Tenk dere det, seile rundt jorden og bare oppleve alt verden har å by på! Jeg blir dårlig av bare å tenke på det. 

 #foto #hverdag #blogg #personlig #nettavisen 

, Kristiansand

hits