Studentlivet

Ildprøven

God Torsdag og god dag! Nok en gang måtte jeg sjekke kalenderen for å forsikre meg om hvilken ukedag det er i dag. Sånn blir det når en er inne i skole-boblen og ikke har noen dager eller datoer å referere hukommelsen til. Merkelig nok husker jeg likevel hvilken dato det er, men ukedagene går veldig i surr for tiden. Ikke det at det spiller noen stor rolle, for dagene består i det samme for tiden uansett. Jakob holder på i båten og jeg holder på med skole. Noe sier meg at det er slik det kommer til å bli frem mot sommeren, men desto større grunn til å glede seg til sommeren. 

Vi er nå kommet nesten halvveis i april, og det merkes godt at vi nå går inn i siste del av bachelorprosjektet. Panikkfølelsen smyger seg innpå mer og mer for hver dag som går. I det ene øyeblikket føler vi at vi ligger godt an, har en god oppgave og en god mulighet for å nå høyt oppe på karakterskalaen. I det neste øyeblikket ligger vi nærmest i fosterstilling på gulvet, desperate etter tegn på hvilken vei vi skal gå.. Neida, det går for det meste veldig fint å skrive bachelor, men det er virkelig en prøvelse. Som de aller fleste andre i vårt kull har vi aldri skrevet en bachelor før, og har derfor lite periling på hva det er vi egentlig holder på med. Av og til føles det veldig som om vi skyter i blinde og håper på å treffe blink. Det er både skummelt og spennende på en og samme tid, og jeg er veldig glad for at jeg valgte å dele denne tiden med ei god venninne. 

Selv om bachelorprosjektet ikke skal leveres før i midten av mai måned, jobber vi alt vi kan for å bli ferdige til slutten av april. Litt fordi det er deilig å slippe stressfaktoren av at vi går opp for tid, men også fordi vi begge jobber best under press. For å slippe dårlig arbeid som følge av leveringsfristen, valgte vi heller derfor å lage vår egen deadline. Skulle noe skjære seg, og det blir helt krise, har vi fremdeles god tid til  rette opp i det før oppgave må leveres. Samtidig får vi det presset vi trenger for å jobbe godt og effektivt. 

Det er rart, men selv om jeg syntes det er mye stress med denne tiden, koser jeg meg likevel. Selv om vi er mye frustrerte og lei mens vi holder på med oppgaven, har vi det likevel gøy og lærer masse. Jeg tror det er en av de mange fordelene med å dele denne tiden med en venn. Nå skal det sies at jeg ikke kunne skrevet en oppgave som dette med hvem som helst, og heller ikke hvem som helst innenfor vennekretsen. Det er virkelig en ildprøve for et vennskap når en skal gå igjennom en slik prosess fylt med følelser fra absolutt hele følelsesregisteret. Selv syntes jeg det har gått over all forventning og tror vi kommer til å se tilbake på denne prosessen med et smil om munnen. 

Disse siste ukene blir spennende, tunge og avgjørende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er redd for å feile. Vi har begge et klart mål for denne oppgaven og blir nok skuffet om det ikke skulle gå slik vi håper. Alt vi kan gjøre er å jobbe så godt vi klarer for å nå målet vi har satt oss. Resten er i grunn opp til veileder og sensor. Til nå har vi brukt to av de fem veiledningene vi har krav på, noe som betyr at vi fremdeles har muligheter til å bli rettet og veiledet inn på riktig spor om vi skulle gå oss vill. Tvi-tvi! 

#utdanning #sykepleier #student 

En udugelig sykepleier

God mandags ettermiddag! Akkurat nå har jeg søkt tilflukt på mitt hellige område, hobbyrommet, også bedre kjent som gjesterommet vårt. I resten av leiligheten flyter det med flytteesker, svarte søplesekker og skrot, mens her inne er det ryddig og rolig. Det er her jeg kan slappe av og samle krefter. Og krefter trenger jeg virkelig fremover.

I dag fikk vi tildelt veileder på skolen, noe som vil si at bachelorprosjektet offisielt er i gang. Det blir noen harde måneder med pugging, skriving, latter og tårer. Jeg gleder meg, men gruer meg også masse. Det skremmer meg at jeg skal kalles for sykepleier om kun få måneder, og jeg lurer stadig vekk på om jeg er den eneste som føler det slik. Har virkelig alle de gode sykepleierne der ute følt seg så elendig og udugelig før? Det har jeg vanskelig for å tro. Samtidig gir det meg litt trøst og sjelero å tro at dette er en fase alle går igjennom. 

En lærer så lenge en lever, og selv om en er ferdig som elev på universitetet, er en ikke ferdig utlært. Dette er noe alle forstår, og vi forteller oss selv dette stadig vekk. Likevel tenker jeg på alle pasienter, alle pårørende og alle andre som jeg skal møte fremover. Hva vet vel de om at jeg akkurat har fullført min bachelorgrad? Ville ikke du forventet like mye av en sykepleier selv om hun eller han så relativt ung ut? 

Det å skulle kvitte meg med skiltet hvor det står at jeg er student, det skremmer meg. Dette er den lille unnskyldningen jeg føler at jeg kan støtte meg på når jeg må svare en pasient eller pårørende at "beklager, men da må jeg nesten snakke med sykepleieren". Jeg føler meg flink, jeg føler at jeg gir noe, men likevel frykter jeg å ikke være bra nok. Hva hvis jeg aldri blir bra nok, hva da? 

Det er mye som skremmer meg med tiden som vi nå står overfor, mye som gir meg klump i magen og panikkfølelse. Likevel er det også noe deilig ved tanken på at jeg til sommeren kan kalle meg for sykepleier. Det er et mål som jeg har kjempet for, et ønske og en drøm som går i oppfyllelse. Jeg elsker å hjelpe, bidra og gjøre hverdagen mer utholdelig for andre. Og svært få følelser kan måle seg med den gode, varme kriblingen som sprer seg i kroppen når et annet menneske takker deg av hele sitt hjerte for at du har vært en del av dets hverdag. 

Jeg tror det som skremmer meg aller mest er tanken på å ikke skulle leve opp til egne forventninger. Men jeg vet jeg kan mye, og jeg vet jeg gjør mye rett. Av og til glemmer jeg å ta til meg all rosen jeg får, men det er like viktig som alt annet. En husker ofte de misfornøyde, men like viktig er det å huske på de som var fornøyde. De som takket meg, de som skrøt av meg til familien sin, de som mente jeg kom til å bli en fantastisk sykepleier. Og kanskje er det slik at en er sin egen verste fiende. Kanskje er jeg for streng mot meg selv og kanske er det ikke slik at alle forventer det beste av deg straks du har levert inn bachelorprosjektet ditt. Men det er tanken som skremmer meg...

 

Noen som kjenner seg igjen i dette?

#utdanning #student #tanker #følelser #personlig

It's On!

God kveld alle sammen! 

I dag startet vi med vår hjemmeeksamen og er allerede godt i gang med skriving og formulering av oppgaven. Det er rart å tenke på at dette er vår aller siste eksamensoppgave i sykepleierutdanningen, men jeg gleder meg veldig til å få det overstått. Resten av kvelden skal gå til alt annet enn pc-bruk og skolelesing, for i morgen tidlig er det på'n igjen. Det gjelder å hvile når man kan og være hundre prosent forkusert mens man jobber. Det siste er veldig vanskelig, men det går heldigvis fremover. 



Det blir spennende å se hvordan oppgaven blir til slutt, og ikke minst hvordan det vil gå i forhold til karakter. Vi satser selvsagt på det beste og jobber for at det ferdige resultatet skal bli best mulig. Resten får tiden vise. Vi var heldigvis litt heldige med oppgaven og får muligheten til å ta i bruk masse av det vi hadde med på fremføringen i forrige uke, noe som hjelper utrolig mye. 

Nå skal jeg finne roen med et varmt bad og levende lys før det blir kveld og skjønnhetssøvn.
Jeg håper dere alle får en flott kveld videre :D

#utdanning #student #eksamen #hverdag 

 

Mine tips om studieteknikk

Jeg er sikkert ikke den eneste som kommer på alle mulige unnskyldninger for ting jeg bare MÅ gjøre når jeg egentlig skal øve til eksamen? Leiligheten er i allefall aldri ellers så ryddig og vaska som i eksamensperioden. Det skal sies at når jeg først kommer skikkelig inn i "eksamensbobla" så titter jeg nesten ikke opp av boka utenom når jeg spiser, går på do eller sover, men dette gjelder som oftest kun den siste uken før eksamen. Før den tid må jeg virkelig lure meg selv med små triks for å holde fokus og konsentrasjon. 

Etter å ha lagt en del eksamener bak meg, har jeg lært meg opp noen teknikker som fungerer spesielt godt for meg. Jeg er normalt en veldig kreativ person som lett blir rastløs og distrahert av andre ting. Derfor kan jeg ikke bare sette meg ned og lese i 3 timer i strekk. Jeg må ha noen "faste runtiner", som jeg følger. Disse rutinene er ikke nødvendigvis god eller anbefalt studieteknikk, men jeg har funnet ut at det er slik jeg øver best, og det er trss alt det som er viktig.

Musikk
For eksempel klarer jeg ikke å øve om det er helt stille rundt meg. Jeg må ha en eller annen form for lyd, og da som regel musikk i form av radio. Om jeg setter på min egen spotify blir jeg kun sittendes og bytte sanger. Jeg må ha det såpass høyt at jeg ikke blir mer opptatt av å finne ut av hva som spilles, men samtidig ikke så høyt at det overdøver tankene mine når jeg leser. 

Jevnlige pauser

Dette var et tips jeg fikk av både Pappa og Jakob. De har begge nokså nylig vært studenter og husker hvor vanskelig det er å holde fokus under eksamensforberedelsene. De rådet meg derfor til å ha korte økter på 45 minutter med intensiv øving, etterfulgt av 15 minutters pause. Dette gjentas så lenge en orker. Jeg personlig må innimellom ta en litt lengre pause for å hente meg inn igjen. 




Levende lys
Som oftest sitter jeg mer rolig om jeg har et brennende lys foran meg. Derfor pleier jeg også å tenne lys som jeg lar brenne ved siden av meg mens jeg øver. Hvorfor dette fungerer, aner jeg ikke, men for min del er det et veldig bra triks. Kanskje det har noe med at jeg kan se bort på flammen som beveger seg når jeg blir urolig, og at jeg dermed blir mer rolig? Ikke vet jeg..

Krative alternativer
Da jeg skulle ha min avsluttende eksamen på første året, var jeg gørrlei av å lese. Jeg bodde da i nærheten av et kjøpesenter og endte opp der i stede, hehe.. Uansett, jeg endte opp på butikken Tiger som ofte selger diverse 3D-modeller. Jeg fant da både modeller av øyet og øret, som var eksamens-pensum for min del. Jeg kjøpte derfor begge modellene og øvde på disse. Jeg fikk oppgave på eksamen om å tegne og beskrive ørets oppbygging, noe jeg da husket takket være modellen min <3
Utenom dette tegnet jeg også mye av pensum i stede for å skrive.  

Snacks
Jeg får alltid lyst på noe å tygge på når jeg sitter med boka forran meg, men som regel registrerer jeg ikke hva jeg tygger på. Jeg har derfor begynt med sunt snacks som for eksempel gulrot, druer osv. Det kan også være greit med noe som gir energi som for eksempel nøtter, rosiner osv. 

Dette er noen av de mange tingene jeg gjør for å holde motet oppe når jeg skal øve til eksamen. Det er ikke alltid alle tipsene fungerer på en gang, så jeg pleier å rullere litt fra gang til gang. 

Hva syntes dere om tipsene?
Hvilke tiltak pleier dere å gjøre for å bedre pugge-lysten? 

#eksamen #tips #utdanning #kreativeløsninger #student #studentlivet

En spennende dag i vente

God morgen, blidfiser og morratryner! 

I dag starter jeg første dag i siste praksisperiode. Ni uker igjen, og så har jeg kun ett halvår igjen av studiet. I går var jeg på min nye praksisplass og fikk informasjon om dagen i dag, om praksisplassen og diverse annet. Vi fikk utdelt turnus, kontaktsykepleiere og regler og retningslinjer for stedet. Men i dag starter det for alvor. Det er i dag jeg starter min første jobbedag i min siste praksisperiode, psykiatri. Magen min kribler, jeg er spent, nervøs og halvtrøtt, men veldig klar.

Jeg vet ikke hva jeg kan vente meg av denne praksisplassen i det hele tatt. Jeg velger derfor å ha et åpent sinn og ha som mål å lære mest mulig på disse ni ukene. Ni uker er ikke mye, det går usannsynlig fort. De neste ukene må derfor utnyttes til det maksimale. Kanskje det er psykiatri jeg kommer til å trives best i? 

Jeg håper dere alle får en flott dag! 

#utdanning #praksis #helse #jobb #karriere #foto

Min siste dag i hjemmesykepleien...

I dag er den aller siste dagen for meg som student i hjemmesykepleien. De siste ni ukene har bare flydd av gårde, og jeg kan nesten ikke tro at jeg går inn i min aller siste praksisperiode neste uke. De siste ukene har jeg lært mye nytt. Jeg har no en gang opplevd livets slutt, glede, sorg og takknemlighet. De siste ukene har jeg også fått testet meg selv. Jeg føler jeg har vokst mye på disse ukene, og gleder meg til å ta med meg all kunnskapen videre.

Neste uke starter min siste praksisperiode, da i psykiatri. Er det noe jeg virkelig har gledet meg til i år så er det denne praksisperioden. Jeg har hørt mange historier fra de som har vært i praksis i psykiatrien tidligere. Det virker som en tøff, men lærerik periode. Jeg har litt blandede følelser for å være i psykiatrien, det skal jeg inrømme. Jeg gleder meg enormt til å komme innpå mennesker som er kommet i en krise i livet, og som trenger å ha noen som bare er tilstede. Jeg gleder meg til å se fremgang og å ta del i reisen dems. Samtidig gruer jeg meg til å se mennesker ha det så vondt. Jeg har selv vært der hvor alt føles håpløst, og er derfor litt nærvøs med tanke på hvordan jeg vil reagere når jeg ser andre som har det helt forjævlig. Men de aller fleste har en god erfaring med det å være i praksis i psykiatrien. 

Etter jul er det tid for bachelorprosjektet. Det har jeg ikke ofret så mange tanker til ennå, så det blir spennende å se hva jeg ender opp med å skrive om til slutt. 


 

Jeg må bare si tusen takk til alle som har vist interesse for bloggen den siste tiden. Selv har jeg vært litt fraværende, av diverse grunner. Nå er jeg kommet inn i skrivemodus igjen, og gleder meg masse til å vise dere alle DIY-prosjektene som jeg har samlet opp. Jeg har hentet tonnevis med inspirasjon fra Pinterest, og er nå veldig klar for å gi dere mange nye prosjekter for høsten og ikke minst julen! Mer om det en annen dag, nå må jeg hive meg i bilen for å rekke praksis. Vi blogges ;D

8 gode grunner for å bli sykepleier

Som ung i dag får en virkelig kjent på presset når det kommer til utdanning og karrierevalg. Selv husker jeg da jeg gikk på vidregående, hvor mye fokus det var på valgene en skulle ta for fremtiden. Jeg husker det hele som "det store valget". Lærerne snakket stadig om hvor viktig disse årene var for fremtiden vår. En periode var jeg livredd for å gjøre feil, fordi jeg følte at hele min fremtid ville avhenge av hvordan jeg levde og oppførte meg disse tre årene på vidregående. Nå skal det sies at jeg er veldig glad for at lærerne prøver å få frem viktigheten i det å gå skole, men noe jeg savnet veldig da jeg skulle ta disse valgene, var ordentlig informasjon om de ulike karrieremulighetene. Vi hadde riktignok karrieredagene, men disse varte et par timer, en gang hvert andre år. 

Jeg var en av de heldige som fant ut hva jeg ville bli før jeg var ferdig på vidregående. Selv var jeg fast bestemt på å gå rett over til utdanningen min, og vurderte ikke en gang folkehøgskole eller friår. I dag ser jeg hvor flott et friår eller et år på folkehøgskole kunne vært dersom jeg hadde trengt dette eksta året. Samtidig er jeg sjeleglad for at jeg har funnet et yrke jeg stortrives med. Jeg prøver ofte å minne meg selv på hva det er ved yrket som gjør at jeg trives. Jeg tror dette er viktig for at en ikke skal gå lei av det en driver med. Jeg kan love at det finnes mørke og tunge dager selv som sykepleier, men ved å fokusere på det gode, blir det vonde litt mindre vondt. Jeg har derfor laget en liste over 8 grunner jeg mener er gode grunner for å bli en sykepleier. 

♥Sikre jobbmuligheter

Det hender at jeg ennå ser tilbake på valget mitt og tenker "hva hvis..". Helt frem til siste året på vidregående vurderte jeg mye frem og tilbake. Jeg har alltid elsket realfag, og det var også denne veien jeg tok på vgs. Det så derfor lenge ut til at jeg ville ta denne veien også videre, muligens rettet mot å bli ingeniør. Akkurat i dag er jeg sjeleglad for at jeg ikke siktet meg inn mot oljebransjen. Som sykepleier finnes det alltid mulighet for jobb. Det er riktignok ikke like lett å starte med en stor stilling, men selv i dårlige perioder som nå, finnes det alltid jobbmuligheter. 

♥Møter mange nye mennesker

En kan ikke velge et yrke som sykepleier om en ikke er glad i å møte nye mennesker. Selv er jeg ofte sjenert blant mennesker jeg ikke kjenner, men ser på jobben som en nydelig mulighet for å trene meg opp. Sålangt har dette gått veldig fint, og jeg tar meg selv stadig i å skravle om stort og smått med pasienter jeg møtte for første gang få minutter tilbake. Det er sjeldent jeg møter på pasienter som ikke er villige til å slå av en prat. Samtidig som en samtale med pasienten kan være utrolig koselig, er den også utrolig viktig for oss som pleiere når det kommer til å skulle vurdere og kartlegge. En kan se på det som en vinn-vinn situasjon. 

♥Veldig givende

En av de kanskje aller største grunnene jeg hadde for å bli sykepleier, var at yrket virket utrolig givende. Da jeg startet med studiene, begynte jeg å jobbe på et eldrehjem, den gang helt uten erfaring. Jeg hadde absolutt ingen anelse hva jeg hadde gitt meg utpå, men sitter i dag igjen med så ufattelig mye lærdom. Ikke bare når det kommer til det faglige, men også hva de eldre kunne lære meg om livet. Det å jobbe med andre mennesker, gir deg erfaringer på både godt og vond. Alle har sin væremåte og alle må aksepteres for den de er. Dette er selvsagt og ikke minst grunnleggende for å kunne jobbe med mennesker.

Som sykepleier møter jeg mennesker i en veldig sårbar posisjon, og det er min oppgave å behandle dem med respekt og omsorg. Jeg kan på ingen måte forlange et takk eller en gang et smil når min jobb er gjort. Når det er sagt så er de aller fleste ufattelig takknemlige for den hjelpen vi gir dem. Og det sier jeg dere, det er få ting som gir slik en glede og hjertevarme som et takknemlig menneske. 

♥En holder seg i form

For et par måneder siden kjøpte jeg meg en skritteller som går an å feste i uniformen som jeg bærer på jobb. På avdelingen jeg jobber på for øyeblikket, er intensiteten varierende fra dag til dag, alt avhengig av antall og typen pasienter. Noen dager kan være nærmest kaotiske, hvor vi løper i ett. Andre dager kan være rolige og nesten merkelig stille. Da jeg var i praksis på sykehuset, havnet jeg på en avdeling med mye brudd i hofter og lårhalser. Disse pasientene trenger ofte mye hjelp, og stellene kan ofte bli fysisk krevende i og med at pasienten selv ikke klarer å bidra så mye. Etter noen uker på denne avdelingen hadde jeg fått betydelig større armmuskler! All trappegangen og kappgang frem og tilbake i korridorene hjalp på det også. 

♥Mye kunnskap om kroppen 

Det sier seg selv at en som sykepleier må kunne ganske mye og kroppens oppbygging og funksjon. Dette er god kunnskap som kommer godt med både i ens egen oppfattning av seg selv, men også forståelsen for de rundt seg. Noe av det kanske aller beste med denne kunnskapen er at den kommer ufattlig godt med i diskusjoner! Veldig mange uttaler seg om saker de har lest på nettet, uten å vite hvordan ting henger sammen. Da er det utrolig gøy å kunne trumfe diskusjonen med sykepleierskills. Ting som førstehjelp og sykdomslære er også utrolig god kunnskap å ha med seg i hverdagen, spesielt om en skal på reise eller bo i båt. 

♥Ingen dager er like

Jeg har jobbet på både langtids- og korttidsavdelinger iløpet av de to årene jeg har gått på skolen, og må si at det er en stor forskjell i jobbhverdagen. På en langtidsavdeling vil en ha samme pasienter over en lang periode, muligens flere år. Dette gjør at dagene blir noe de samme, hvertfall etter min erfaring. Jobber en derimot på en korttidsavdeling, slik som jeg gjør nå, vil ingen dager være like. Dette har for min del ført til at jeg aldri blir lei av yrket mitt. Det er alltid nytt å lære når jeg kommer på jobb, for det er alltid nye pasienter. 

♥Behagelig arbeidsantrekk

Kanskje et noe usaklig argument, men arbeidsantrekket er helt nydelig! Det er romslig, behagelig og har plenty av muligheter for å spe på med varmere klær under når vinteren kommer. I tillegg bruker jeg behagelige joggesko som fottøy. Ikke nødvendigvis særlig fint, men veldig komfortabelt. 

♥Mange fremtisdmuligheter

Et av mine absolutte favoritter med yrket er at det åpner opp så ufattelig mange dører. Ikke bare har jeg mange muligheter for jobb når jeg er ferdigutdannet, men i tillegg har jeg også mange muligheter for spesialisering om jeg ønsker dette. Spesialisering vil åpne dører for områder som jeg interesserer meg ekstra mye for. I tillegg har jeg som ferdigutdannet muligheten til å reise utenlands og jobbe. Dette er jo en av mine aller største drømmer for fremtiden. Om jeg etter noen år går lei av å jobbe på for eksempel et sykehus, kan jeg enkelt finne meg en ny jobb med en helt annerledes jobbhverdag og samtidig holde meg innenfor yrket mitt. Praktisk! 

#sykepleier #student #utdanning #skole #nettavisen

Ny i praksis

Som jeg har nevnt et par ganger tidligere, har jeg denne uken startet opp i ny praksis. Dette semesteret skal jeg innom 9 uker i hjemmesykepleie og 9 uker på psykiatrisk avdeling. Først ut er hjemmesykepleien, noe jeg aldri har jobbet med før. Min første dag var i går og jeg var utrolig spent og nervøs for hvordan det ville bli, spesielt siden jeg har havnet på en avdeling som ligger ganske langt hjemmeifra. Jeg har hørt både negativt og masse positivt om hjemmesykepleien, og visste derfor ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg satte meg i bilen første praksisdag. 

Siden praksisplass ligger et godt stykke vekk fra her jeg bor, ble det en usedvanlig tidlig morgen for min del. Kjøreturen var for såvidt grei, og da jeg kom frem til praksisplassen ble jeg møtt av mange hyggelige mennesker. Jeg rakk ikke mer enn komme inn døren før det var i gang med arbeid, men dette var egentlig bare greit, da gikk dagen overraskende fort. På slutten av arbeidsdagen var jeg helt ferdig. Hodet føltes overbelastet og kroppen føltes tung. Det tar virkelig på å lære! 

Dagen i dag har vært noe annerledes. Menneskene var heldigvis fremdeles veldig koselige, jeg var fremdeles like trøtt, dagen gikk utrolig fort, men jeg var ikke like sliten da jeg kom hjem. I tillegg klarte jeg å ta innover meg en god del mer informasjon og læring enn i går. Jeg gleder meg masse til å lære mye nytt i denne praksisperioden, og selv om det blir tidlige morgener, sene kvelder og lite søvn, tror jeg at det skal gå helt fint Jeg tror at om noen måneder vil jeg se tilbake på disse ni ukene som masse god læring og ikke minst en tid fylt med gode minner. 

#utdanning #student #hverdag

studiestart

I dag er det studiestart for mange av landets studenter, hvertfall her på sørlandet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg nå går inn i mitt siste år som sykerpleierstudent. Om bare en uke starter jeg i praksis, om et halvt år starter jeg på min bacheloroppgave, og om et år er jeg ferdig sykepleier. De to første årene har bare flydd av gårde og det er med blandede følelser at jeg går inn i dette siste skoleåret.

Det skal bli både gøy og deilig å bli ferdig som student og tre inn i rollen som sykepleier, men samtidig føler jeg at jeg har så mye igjen å lære. Som ferdigutdannet sykepleier har en et enormt ansvar for andre menneskers liv. Selv om tanken skremmer meg, tror jeg at dette er en frykt alle sykepleirere, eller andre ferdigutdannede må møte og overvinne. Samtidig tror jeg nok vi som studenter forventer mer av oss selv som ferdigutdannede enn de aller fleste ute i arbeidslivet vil gjøre. 

Det kommer også til å bli trist når neste høst kommer og jeg plutselig ikke skal tilbake til skolen. På tross av alt slit har de siste årene vært mine aller beste så langt i livet. Jeg har møtt noen fantastiske mennesker som virkelig har forandret meg og mitt liv på så mange måter. Jeg har møtt noen av mine aller beste venner gjennom utdanningen og sammen har vi gått igjennom tykt og tynt disse siste par årene. Takket være universitetet har jeg også møtt min bedre halvdel. Det skal bli rart, litt trist, men også litt fint å være ferdig som student, i alle fall for denne gang. 

 
Masse lykke til til alle dere som starter det nye skoleåret deres nå. Lykke til med å skape nye vennskap, med de mange kommende eksamenene og ikke minst med å ha en utrolig fin tid! 

 

#utdanning #skole #sykepleier #høst #foto #minner

, Kristiansand

hits