september 2016

Foto: Høst i det vakre nord

 

Da var vi her igjen. Etter en fantastisk biltur er vi kommet frem til Narvik, min perle. Vakre Nord-Norge slutter aldri å overraske med sin nydelige utsikt og vakre farger. Hver årstid så forskjellig og vakker på sin egen måte. Dette må være min syvende eller åttende biltur til nord-Norge, men likevel blir jeg like overrasket over utsikten, luften og naturen. Nå har høstfargene virkelig satt preg på de flotte skogene som dekker fjellene opp til midjen. Oransje, gul, rød og grønn i alle variasjoner. Det er så vakkert. Kameraet er ferdig ladet, pakket og klart for å samle opp nye, vakre øyeblikk. 

For det meste prøver jeg å bare nyte utsikten. Jeg tror det er minst like viktig å oppleve øyeblikket som å fange det på et bilde. Som regel sitter jeg i bilen og drømmer meg vekk i utsikten, men av og til stopper vi bilen, går ut, trekker inn litt av den friske fjell-luften, knipser noen bilder og bare nyter utsikten. 

 Det er virkelig mye å elske ved dette landet, og Nord-Norge er min absolutte favoritt når det kommer til natur og utsikt. I sommer fikk jeg så vidt oppleve midnattssolen, og bare noen måneder tidligere hadde vi ligget på bakken og sett nordlyset danse over himmelen. Året før måtte vi være bergingsbil for en hel familie på grunn av snøvær, og høsten før det fikk vi se en solnedgang med de nydeligste farger. 

 For hver gang vi er på tur i Nord-Norge, opplever vi noe nytt sammen. Det er alltid noe nytt å se, alltid et nytt sted å dra. 

Nytt mannskap

Det å bo i båt er noe som virkelig vokser på en for hver dag en tilbringer i sitt noe alternative hjem. For min del blir det bedre og bedre for hvert prosjekt jeg får i boks. Følelsen av å stadig bedre hjemmet sitt er overraskende tilfredsstillende, og nesten litt avhengighetsskapende. Jeg har kommet til det punktet hvor jeg begynner å lete etter nye prosjekter som jeg kan komme i gang med. Ikke nødvendigvis fordi jeg er misfornøyd med slik ting er nå, men fordi det gir meg så mye å holde på med det. Prosjektene er hva som får meg til å slappe av etter en hektisk uke, hva som hjelper meg med å sortere tanker og bare koble ut fra alt annet. Det er min måte å pleie meg selv på. Jeg begynner i grunn å bli veldig fornøyd med det hjemmet jeg og Jakob har bygd sammen. Det er veldig oss, om en kan si noe slikt om et hjem. På mange måter føler jeg denne båten speiler våre personligheter, men på en eller annen måte har jeg likevel følt at noe har manglet i hjemmet vårt. 

På en lørdag for snart to uker siden, dro jeg og Jakob på en kjøretur til Vanse for å skaffe et nytt medlem i mannskapet vårt. Med oss på bilturen hjem hadde vi et lite nøste, 16 uker gammel og klar til å oppdage verden. Den lille er en nydelig hannkatt, full av energi, som har fått det noe originale navnet MONSter. Og gjett om han lever opp til navnet sitt! Hadde jeg fått en tier for hver gang han har skremt oss halvt i hjel med sin plutselige tilstedeværelse ved fingre og tær, ja, alt som beveger seg... Jeg hadde vært rik. Men han er fantastisk og har glidd rett inn i familien. 

Vi er fremdeles i tilvenningsfasen når det kommer til det å ha katt i båt. For det meste er det akkurat som å ha katt på land, men noen forskjeller er det likevel. For eksempel er det veldig mange nye lyder for en så liten sjel som kun er vant med fuglesang hjemmefra. Han var livredd for alt av lyder da vi først fikk han, men har nå begynt å kjenne igjen en del lyder som for eksempel vind og når det kommer mennesker, men er fremdeles livredd om det er noen som går over taket på salongen. Han er også en mester på å finne gjemmesteder i båten som vi ikke engang visste fantes. Til nå har han funnet minst tre hemmelige gjemmesteder bak komfyren, hvorav minst en av dem innebar en hemmelig tunnel videre innover i kjøkkeninnredningen. Han har også oppdaget sikringsskapet, klesrommet og kjøkkenbenken. 

Før vi fikk han, lagde jeg til et klorestativ slik at han skulle holde seg unna alt av møbler. Som dere vet så er det begrenset med plass å ta av i en båt, og den kreative siden måtte derfor komme opp med noe lurt. Løsningen ble å bruke det ene bordbenet i salongen som skjelett for klorestativet. Litt tau og en limpistol, og voilà! Monster elsker klorestativet sitt og bruker det ofte til å slenge seg i, noe som har resultert i sylskarpe klør. Han har ikke helt lært seg hva som er greit å leke med og ikke, så vi er begge nokså fulle av små, søte klorestreker som en viss en har gitt oss. 

Vi har latt han gå noen turer ute på dekk da han har vært alt for skeptisk til å forflytte seg ned på bryggen. Men nå som han begynner å bli mer trygg på oss, båten og båtlivet, har han plutselig fått mot nok til å hoppe av båten. Jakob og jeg måtte derfor på en aldri så liten kattejakt på naboen sin båt her om dagen. Vi har vent han til halsbånd og gå-sele, noe som krevde litt tålmodighet, men som nå går veldig fint. Han har også blitt vent til bilturer, men syntes det er litt skummelt å ligge alene i buret og foretrekker heller fanget mitt. 



Så nå er vi blitt et mannskap på tre; Jakob, jeg og Monster. Jeg må si jeg er veldig spent på tiden fremover. I løpet av sommeren så jeg mange båter med både hunder og katter springende på dekk, men selv har jeg null erfaring med hvordan en trener opp dyrene til å bo i båt. Forhåpentligvis er MONSter naturtalent og skapt for båtlivet. 

Har dere erfaring med dyr og båt? 

, Kristiansand

hits