april 2017

Barnerom in the making

Nå begynner vi endelig å se lys i enden av tunnelen for det kommende barnerommet vårt. Da vi overtok huset for snart tre uker siden, var listene gulnet og stygge, og tapeten oppskrapet og fæl. Heldigvis ikke et alt for stort oppussingsprosjekt i seg selv, men nok til at noe måtte gjøres. Dette rommet er det i hovedsak jeg som har jobbet med, ettersom Jakob har hatt nok med både jobb og møbelhenting. Jeg begynte så smått malejobben for litt over en uke siden, og har etter det fått gjort litt og litt etter hvert som formen har tillatt det. Mesteparten av malingen som jeg har brukt, fulgte med huset da vi overtok det, og denne oppussingsrunden har derfor ikke kostet mer enn ca 500 kroner inkludert maskeringstape og malekoster. 





Ingen av oss har vel egentlig særlig erfaring med det å pusse opp, og selv om maling av vegg og lister skal være ganske lett, møtte vi på et par humper på veien. Jeg oppdaget blant annet det at hvit maskeringstape er noe dritt, og ikke bør brukes dersom en vil ha et pent resultat. Etter å ha malt veggen (og pyntet litt på listene i samme slengen), byttet jeg fort over til gul maskeringstape før jeg gikk over på maling av lister. Ikke tenkte jeg på å pusse listene før jeg satte i gang heller, så det blir spennende å se hvor godt malingen sitter. 

Det har vært nydelig å få brukt både kropp og hode til noe fornuftig. Oppussingen, som ellers ville tatt et par dager, har riktig nok tatt meg godt over en uke, men det måtte til for at jeg ikke skulle kjøre meg selv i grøften. Ved å ta det hele i mitt eget tempo basert på dagsform, har jeg i det minste fått til å fullføre et prosjekt som har vært veldig viktig for meg. Nå gjenstår kun innredning og et par små-detaljer, så er barnerommet vårt klart for bruk. Det kommer ikke alt for tidlig heller, for allerede i morgen går jeg inn i den 34 uken (33+0). Lillegull er nå ca 40 cm lang og rundt 2 kg. Om bare 7 uker vil han være rundt 50 cm og forhåpentligvis kommet seg opp til rundt 3 kilo. Det er så rart å tenke på, og jeg klarer vel egentlig ikke helt å forstå hvordan han skal få plass inni der. Allerede føler jeg at alle hulrom i mageregionen er fylt opp, og til tider føles det som om innvollene er på vei opp i halsen. Alle forandringene er både skremmende og fine på en og samme tid, og jeg sliter med å forstå hvor all tiden har blitt av. Tenk at det allerede har gått 7 måneder, og at innen de to neste vil vi sitte med babyen vår i armene. 





Nå som barnerommet begynner å ta form, begynner også det hele å synke mer inn. Klart jeg skjønner at det er noe som skjer når jeg plutselig får en kulerund mage, og kjenner masse liv fra innsiden, men det hele føles likevel surrealistisk. Jeg vet det kommer en baby om kort tid, men klarer likevel ikke helt å tro på det. I går monterte vi rammeverket til sprinkelsengen, som skal stå inne på barnerommet, for å se hvor stor plass den vil ta og hvor vi vil plassere ting i forhold til hverandre. Da vi satte den inn ved plassen sin, merket jeg at det hele ble noe mer virkelig for meg. Det å innrede barnerommet er noe jeg har drømt om og gledet meg til i lang tid, og jeg skal nyte hvert eneste sekund av det. Flere bilder kommer etter hvert! 

#gravid #graviditet #familie #oppussing 

Et nytt kapittel

De siste ukene har dagene hatt fulle programmer fra morgen til kveld, og påsken bare fløy forbi. Plutselig er det snart to uker siden overtakelse, og vi har fått kommet oss godt inn i det nye hjemmet vårt. Vi har fått mye god hjelp til alt av bæring, henting av møbler, vasking og utpakking av esker, fra både familie og venner, noe som har kommet godt med ettersom jeg helst ikke skal bære så tungt. I tillegg ga det oss gode muligheter for å holde tempoet oppe, og allerede etter de tre første dagene hadde vi fått inn det aller meste av esker og møbler. Etter det har det gått mest i å lete etter alt vi ikke har, som for eksempel ekstra sofa, utemøbler osv. Vi har for det meste benyttet oss av finn.no og kjøp/salg-sider på facebook, og har vel kun kjøpt sengen vår fra butikk så langt. Dette er noe vi begge ser på som en god ting, da det finnes overraskende strøkne og nye møbler på bruktmarkedet til en latterlig god pris. 

Det er rart å tenke på at dette huset faktisk er vårt, og ikke bare noe vi leier, slik som vi har gjort tidligere. Det var vel egentlig ikke før for et par dager siden, da jeg begynte å male det som skal bli barnerommet, at jeg innså at dette er vårt og at vi kan gjøre akkurat det vi ønsker her. Den følelsen var nydelig å kjenne på, og selv om båten også var vår, føler jeg større frihet her i huset. Med Njord kunne vi gjøre en del, men vi måtte alltid ha i bakhodet at hver ting vi gjorde kunne senke verdien. Jeg kunne for eksempel ikke male kjøkkenet eller veggene på soverommet, slik som her, og var derfor noe mer låst i valgmuligheter. 

Formen den siste uken har vært noe bedre, spesielt midt på dagen, og det føles fantastisk! Jeg kjenner jo fremdeles at jeg må ta det rolig, spesielt på morgenen, men bare den lille oppturen i formen gjør at jeg føler meg tusen ganger lettere. På mange måter er det utrolig fint, for da føler jeg endelig at jeg kan bidra litt og få ting som jeg vil ha det. Men samtidig glemmer jeg meg fort, og tar litt hardt i eller blir litt for ivrig, og da sier kroppen fort ifra. Nå begynner jeg imidlertid å se et mønster i det, og så lenge jeg har rolige morgener og kvelder, kan jeg yte litt mer midt på dagen enn jeg har kunnet på veldig mange måneder. Det kommer godt med, og jeg tror jeg bør nyte det mens jeg kan. I dag er det faktisk kun 2 (!!!) måneder igjen til termin, og hvor har egentlig tiden blitt av!? Panikkfølelsen brer seg litt når jeg tenker på det, men samtidig vet jeg at vi har det aller meste på stell, og at den siste tiden vil gå med til klargjøring av barnerom og kvalitetstid oss to imellom. 


- magen fortsetter å vokse, og bevegelsene fra den lille huleboeren blir kraftigere og kraftigere for hver dag - 

- Kjøpte inn de søteste skoene fra Wish for en liten stund tilbake. Resten av "lageret" mitt får dere se når babyrommet står klart- 
 

Selv om det meste begynner å komme på plass inne, har jeg ikke engang begynt å tenke på uteområdene. Det er nok av prosjekter å ta tak i, og i tillegg må jeg komme opp med et fint og praktisk opplegg for planter og grønnsaker for sommeren. Selv om jeg ikke har begynt å se på uteområdet, har jeg og mamma så smått startet opp et lite gartneri hvor vi har sådd diverse panter, urter og grønnsaker. Håpet er jo at de skal vokse seg såpass at vi kan få glede av dem i månedene som kommer, men det gjenstår å se. Ingen av oss har særlig peiling på planter, men det er i det minste et morsomt prosjekt som ikke krever så alt for masse fra vår side. 



Hobbyrommet er for tiden fylt opp av esker, og uten noen arbeidsbenk, noe som gjør at jeg ikke helt har fått kommet i gang med alle prosjekter ennå. Dessuten har det vært nok av andre ting å ta tak i her de siste ukene, og jeg regner med at de kreative prosjektene vil komme så fort ting roer seg her hjemme. Nå står som sagt barnerommet for tur, og jeg vil selvsagt dele bilder og fremdriften med dere etter hvert. Til nå har jeg rukket å male veggene, men ennå gjenstår maling av lister og innredning. Jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet, og håper dere vil følge med meg. Vi har også mange planer for det som mest sannsynlig vil bli vårt soverom, og ikke minst badet oppe, men mer om det senere!

 

Litt godt og litt sårt



Helgen som nå er forbi, kan en trygt si var en følelsesladet helg for vår del. Fredags ettermiddag ankom Njords nye eier Grimstad, og ble hentet av Jakob på bussholdeplassen. Sammen dro de og to andre, som skulle være med på seilasen, ned til gjestehavna hvor Njord har ligget i høst og vinter. Torsdag ble min siste dag i båten, etter siste innspurt med rydding og nedvask. Det var en merkelig følelse å se Njord så tom og flott. Jeg tok meg noen minutter hvor jeg prøvde å memorere alle krinker og kroker, og bare nyte et siste møte med det som har vært min første båt og bolig. Det var godt å være ferdig, men akkurat der og da var kroppen min mest fylt med en sorgfølelse, og alt av snakk og tanker rundt båten gjorde vondt. Jeg valgte derfor å ikke være med da Njord fikk møte sin nye eier på fredag, og var i stede sammen med venner og fikk tankene over på andre ting. Planen min var egentlig å ikke se noe mer til den kjære båten vår, men da kvelden kom, og Jakob var ferdig med å prate med den nye eieren og hans mannskap, gikk vi oss en siste tur ut på brygga "vår". Vi sto et lite minutt og bare så på båten ligge der i blikkstille vann, før vi hånd i hånd gikk tilbake til bilen og dro av sted. Det var et fint og minnerikt øyeblikk som ga en god avslutning på en følelsesladet dag. Det var også en god avslutning på vår reise med Njord, og jeg er veldig glad jeg ombestemte meg og gikk med på å se båten en aller siste gang mens den lå her i byen. 



Tidlig lørdags morgen forlot Njord og mannskap Grimstad gjestehavn, og satte kurs østover. Det er nå en tom plass i gjestehavnen, og på mange måter føltes det litt som en tom plass i hjertet, noe som manglet. Jeg har ennå ikke vært i havnen etter at Njord forlot plassen sin, men bare tanken på å se den tomme bryggeplassen har vært veldig tung å kjenne på. Det var derfor nødvendig for meg å bruke helgen til å kjenne litt på alle følelsene, få sortert tankene og gå videre før jeg kan ta fatt på alt som venter rundt neste sving. På mange måter var dette som å få revet av et plaster i sakte film, og jeg har egentlig gruet og gledet meg til dette øyeblikket i flere uker nå. Det var noe jeg visste ville skje, og som jeg visste vi måtte gå igjennom for å kunne flytte inn i huset vårt neste fredag. Men all ventingen føltes på mange måter som pining da det ble en utsettelse av alle følelsene som vi nå har følt på denne helgen. Selv om jeg har hatt noen dager med mest sorgfølelse, har jeg nå gått over til en noe vemodig, men samtidig lettet følelse. Øyeblikket som jeg har gruet meg til i noen uker, er endelig overstått, og vi kan nå glede oss over alt som kommer. I tillegg er jeg lettet over at Njord ble overlatt til en kaptein som jeg tror vil ta godt vare på båten, og få glede av den. Det føles fint at vi gjorde alt vi kunne for at Njord skulle bli best mulig, og selv om jeg skulle ønske vi kunne fått i både pose og sekk og beholdt Njord, vet jeg at dette ikke er verken eneste eller siste mulighet for et fremtidig seileeventyr for vår del. Njord er en nydelig båt, som jeg virkelig satte min elsk på, men innerst inne vet jeg at det finnes flere der ute som kan gi oss litt av et eventyr når tiden er inne.



Jeg skal på ingen måter snakke for Jakob og hans opplevelser rundt dette med salg av Njord, overtakelsen og den tomme bryggeplassen. Men jeg vet at denne helgen har vært en følelsesmessig berg- og dalbane også for han sin del. Vi har på en måte gitt hverandre muligheten til å takle dette på hver vår måte, og samtidig støttet og oppmuntret hverandre. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli vanskelig for meg å selge en seilbåt, men jeg ble overraskende knyttet til både båt og båtliv. På mange måter tenker jeg at det tyder på at jeg har hatt det veldig godt disse månedene som båtboer, og jeg vil absolutt si det har hatt en positiv virkning på meg. Om noen av dere der ute skulle vurdere det å bo i båt, om så for en liten periode, så vil jeg absolutt anbefale det. Selv var jeg skeptisk til om jeg i det hele tatt ville trives, og var redd for at jeg skulle føle meg fanget i båten. Sannheten er jo den at jeg stortrivdes, og lærte masse. Og skulle en angre seg, finnes det alltid en vei tilbake til land. Jeg er glad vi prøvde oss, og at jeg turde å satse litt på tross av hvor godt jeg likte meg som landkrabbe. Nå vet jeg i det minste at jeg trives godt uansett, land eller vann. 

 

, Kristiansand

hits