februar 2017

De frste sparkene

En av de aller frste tingene jeg gjorde etter at vi fant ut om graviditeten, var bli medlem av slike gravidforumer som det bugner av p nett. Jeg var i grunn nysgjerrig p absolutt alt fra strrelse p livmor til nr de forskjellige organene begynner ta form, og tok til meg alt jeg kunne finne av informasjon. Det er utrolig hvor mye som blir diskutert p et slikt forum, og en kan virkelig lre mye av lese p de forskjellige trdene som finnes der. Men en m ogs passe seg litt, for det er lett bli revet med. Mye av det som blir skrevet p et slikt forum er enten selvopplevd eller vandrehistorier/venninnehistorier. Det er med andre ord ikke alt en leser som en skal stole blindt p, og er det en ting jeg har lrt av disse mnedene s er det at ingen svangerskap er like. 

En av trdene som har fanget min interesse mest, m vre den om spark og bevegelse hos den lille huleboeren. Her kom det spesielt tydelig frem hvor forskjellig dette er fra person til person, og ikke minst fra foster til foster. Selv har jeg jo null erfaring, da dette er frste svangerskap, og ante i grunn ikke hva jeg skulle "lete" etter nr det kom til kjenne spark. Ikke visste jeg hvordan selve bevegelsen ville fles, og ikke visste jeg hvilken styrke jeg kunne forvente. N i ettertid vet jeg at jeg var en av de som kjente liv noks tidlig. Allerede rundt uke 18 fikk Jakob kjenne det frste sparket, og da hadde jeg allerede hatt mistanke om spark og bevegelse i en del uker. 



Det er rart hvor betryggende det fles kjenne liv fra innsiden. Det er p en mte den eneste garantien vi har for at det fremdeles str bra til der inne, og at vi slipper  bekymre oss. Selvsagt kan ting skje, og tro meg nr jeg sier at det kryr av skrekkhistorier p slike forum, men jeg roer meg selv ned med at jordmor sjekket alt i uke 19, og kunne da se at alt av hjerne, hjerte og andre organer s friske ut. 

N de siste ukene har lillegull kviknet mer til, og sparkene har ftt mer kraft. Forelpig er det verken vondt eller ubehagelig, noe jeg skal nyte til det fulle. Jeg vet at det vil bli trangt der inne om ikke s alt for mange uker, og den koselige flelsen av spark og liv vil blandes ut med verking i ribben og mellomgulv. Heldigvis er jeg ikke kommet dit helt enn, og storkoser meg med de plutselige bevegelsene der inne ifra. N begynner ogs bevegelsene og dgnrytmen bli noe mer regelmessig, og han er blant annet veldig glad i turne ved midnatt. Litt upraktisk, men ogs veldig morsomt. Det gir oss blant annet mulighet til at Jakob fr delta i opplevelsen og kjenne de sm sparkene.



Jeg gleder meg til vi tydelig kan kjenne posisjonen hans, og se bevegelsene hans i magen. Ukene gr fort, og om ikke mange dagene er det kun 100 dager igjen til termindato! 

#baatboerne #baatboer #gravid #graviditet #andretrimester #hverdag 

Ulemper ved det vre btboer



Helt siden mars 2016 har jeg sttt og stadig blitt mtt med en del sprsml nr det kommer til dette med bo i havna. Noen lurer p dette med plassutnyttelse, andre hvordan vi holder varmen. Til felles for disse sprsmlene er i all hovedsak hvorvidt det er en ulempe bo i bt kontra det bo p land. Det er i grunn f ulemper ved det vre btboer nr alt kommer til alt. Klart finnes det utfordringer ved btlivet, men er en forberedt p noe ala hyttelivet i et mindre format s er det i grunn f ting som er direkte krevende eller kjipe. Selv har jeg selvsagt lagt merke til et par ting som er ekstra tungvindt, som for eksempel oppvask og klesvask, men dette er jo absolutt overkommelig. Hva som er en ulempe for akkurat deg som btboer, tror jeg vil variere veldig med hvem du er som person, hvilke forventninger og krav du har for trives. 

Selv hadde jeg selvsagt noen krav og forventninger til dette med bo i bt, og kanskje mest p grunnlag av fordommer og uvitenhet. Jeg hadde blant annet stor frykt for btlukt, og ante ikke hvordan en enkelt kunne holde bde fukt og lukt i sjakk. Mer om dette finner dere i dette innlegget. Hvorvidt dette er et ikke-problem kommer litt an p bt og mulighet for oppbevaring, men generelt er det mye som kan fikses med rett vaskemiddel, gode og lufttette beholdere og selvsagt tilstrekkelig lufting. Nr det kommer til oppvask, er jo dette i grunn snakk om et luksusproblem. Selvsagt foretrekker jeg oppvaskmaskinen, og gleder meg veldig til den dagen jeg slipper vaske opp for hnd igjen, men dette er absolutt ingen grunn jeg ville brukt for ikke flytte inn i bt. Kjipt? Ja. Problem? I grunn ikke. Jeg tenker at om dette er noe som setter en stopper s er det kanskje et annet sted problemet sitter enn hos de 3 koppene og fire tallerkenene du m vaske opp. Det handler mye om innstilling, og det vre pen for nye ting. Gudene skal vite at jeg hadde min tvil, men jeg valgte g inn for at dette skulle vre gy. I tillegg hadde vi p forhnd blitt enige om at bteventyret skulle kun pg s lenge vi begge hadde det gy, noe jeg tror er veldig viktig. Fler en at en ikke har noe valg s er det ogs lettere fle seg fanget og lst, noe som dreper mye av gleden. 

Hvorvidt det er enkelt bo i bt, avhenger nok ogs mye av hvilke muligheter du har i nromrdet ditt. Vi har jo vrt veldig heldige med at vi har en flott gjestehavn i byen, som bde har gode priser, dekker de fleste behov og er sentrumsnrt. Ikke alle er like heldige, men jeg vet om fler som har tilgang p private bryggeanlegg og dermed fr tilgang p alt de trenger der. Dette er jo de to beste alternativene, men skulle en kun ha tilgang p bryggeanlegg uten strm etc, er dette noe som krever noe mer tilpasning. Det er dermed ikke sagt at det er umulig p noen mte, men det krever jo litt andre ting av bt og btboer. 



Jakob etter montering av targabyle og solcellepanel

N som vi venter en liten baby i juni, har vi kommet frem til at det beste for oss vil vre trekke tilbake til land. Dette er noe vi har diskutert mye, og helt rlig var jeg lenge innstilt p at dette var noe vi skulle gjennomfre som btboere. Men vi har kommet frem til at det er spesielt to elementer som gjr det litt vanskeligere enn vi nsker bo i bt med et lite barn. Det frste er parkeringsplass. Ettersom vi ikke har en egen parkeringsplass, men har to biler, blir det ofte mye styr med hvor vi skal parkere disse uten f bot, men samtidig ha bilene innenfor rimelig rekkevidde. Et alternativ ville vrt selge en av bilene og leie parkeringshus for tusenlappen i mneden. Dette hadde selvsagt latt seg gjre, spesielt med tanke p at vi bor midt i byen, men ville kun fungert frem til permisjonstiden er over. Det andre, og kanskje viktigste argumentet er btplass om sommeren. I og med at vi ikke har en privat btplass, og havneleia er p godt over 400 kroner/dagen i sommerperioden, m vi ha bten p anker eller p holmene. Dette gikk forsvidt veldig greit sist sommer, men med Jakob i full jobb og jeg alene med en liten baby blir dette litt vel langt utenfor komfortsonen. Ikke har vi to gummibter heller, s enten mtte jeg holdt meg hjemme hele dagen, eller jeg og babyen mtte startet hver morgen med en frisk gummibttur over sjen. Der stopper gleden for vr del. S da er valget noks enkelt, selv om det sklart ogs er vanskelig. 


Jeg tror det er viktig kjenne p flelsene sine og lytte litt til kropp og vilje om en skal gjre noe snt som flytte i bt. En m trre utsette seg for nye ting, tr litt utenfor komfortsonen sin, men samtidig vite hvor ens egne grenser gr. Klart en kan finne mye negativt ved btlivet, om en leter, men en kan jammen ogs finne mye fint, om en trr. 






#Baatboer #bt #btboer #friluftsliv #hverdag 

Vr lille hemmelighet

Tenk at i dag er det gtt et helt r siden vi dro p biltur til Bergen for se p bt. Bten vi s p var den gangen en sliten 44 foter som hadde et stort behov for omsorg, tid og kjrlighet. Men der mange kun s jobb og utgifter, s vi muligheter og frihet. Den bten ble etter kort tid vrt hjem, og har bydd p et r fylt med opplevelser, erfaringer, gleder, overraskelser og minner. Jeg hadde vel ikke trodd at det bo i bt kom til bli en s stor del av meg, men for et r det har vrt. Hadde det ikke vrt for akkurat den bten s hadde vi ikke sittet igjen med akkurat disse minnene og erfaringene. Jeg er ufattelig glad for at vi valgte Njord til bli vrt fort i hverdagen, for selv om jeg har bannet og steiket mens det har sttt p som verst, sitter jeg igjen med mer enn jeg noen gang kunne sett for meg.

Mye har skjedd i livene vre dette siste ret etter at vi kjpte Njord. Mye har dere ftt vite, mens andre ting har vi valgt holde hemmelig. En av de tingene er rsaken til den fravrende bloggingen og hvorfor vi for tiden ikke bor i bten. Den lille hemmeligheten har vi holdt for dere alle mens den sakte men sikkert, uke for uke har vokst seg strre og strre. S stor at det n faktisk kun gjenstr litt over 4 mneder fr den er stor nok for denne verdenen. Den lille, store hemmeligheten vr viser seg vre en liten gutt. En ny matros i det lille mannskapet vrt. Det viser seg at alt str bra til med lillegull, selv om jeg har ftt kjenne litt ekstra p denne nye tilvrelsen de siste mnedene. Utmattelse, slapphet og lavt blodtrykk har ikke vrt en god kombinasjon, og da spesielt ikke i en seilbt uten srlig av hjelpemidler. Men det har n gtt, og her er vi, godt over halvveis og glade for det. 



Det er med blandede flelser at jeg ser tilbake p den dagen for nyaktig ett r siden, hvor to spente sjeler satte kursen mot Bergen. Frst av alt er jeg glad for at vi i det hele tatt turte. Hadde vi ikke gjort det, ville nok ting sett veldig annerledes ut i dag. For hvem vet, kanskje hadde vi ikke funnet drmmebten vr i det hele tatt? Kanskje den hadde blitt for dyr for oss? Men vi var heldige og fant Njord, og vi var heldige som hadde tid og mulighet til kjre hele veien for ta titten. Jeg er glad, men jeg er ogs trist. Trist over at det hele kanskje snart er over. For missforst meg rett, eventyret som n venter er det beste som kunne skjedd oss og jeg gleder meg utrolig mye. Men trolig betyr det ogs slutten for bteventyret for denne gang. Vr reise med Njord nrmer seg muligens slutten, og det er veldig srt og vemodig. Samtidig vet jeg at vi alltid vil ha minnene og erfaringene fra dette siste ret med oss, og det er gull verdt. I tillegg vet jeg ogs at vi ikke gir oss her. Vi skal seile rundt jorda, vi skal oppleve verden og vi skal absolutt ha oss en seilbt igjen. 

Hvem skulle tro at kun ett r kunne gi og inneholde s mye. Det hele fr meg til undres og glede meg over hvor mye det neste ret trolig vil by p. At et enkelt btkjp skulle forandre s mye, sier bare litt om hvor mye vi kan vente oss av endringene som n er i ferd med skje. Planene og prosjektene er selvflgelig allerede mange, og hjernen min jobber p hygir for se for seg alle mulige mter vi kan blande inn det eventyrlystne og opplevelsestrste inn i det hverdagslige. Det er med blandede flelser jeg tenker tilbake p denne dagen for 12 mneder siden, men det er kun med gode flelser jeg ser frem mot de neste. 

Hallo februar..

Tenk at vi allerede har kommet oss til den andre dagen i den andre mneden av 2017. Ute er det bar bakke og plussgrader, og jeg fr ikke akkurat flelsen av at vi er inne i en av vintermnedene. Tiden flyr s utrolig fort, selv som sykemeldt. Den siste halve mneden har vi brukt p forbedre Njord, bde nr det kommer til det elektriske og utseendemessige. Jakob har gjort en utrolig god jobb med forbedre sikringsskapet, som forresten ikke s ut i mneskinn. Litt synd at vi ikke fikk tatt noen "fr"-bilder, men nr jeg tenker over det s er det kanskje like greit. Det beste er nok bare glemme, og heller nyte det faktum at det n er blitt veldig mye bedre. I tillegg har han klart fikse ny strmforsyning til radar og kartplotter, s n skal ogs dette vre tipp topp, tommel opp. Siste del som gjenstr n er autopiloten, og skulle det vre interesse for det blant dere der ute, s skal jeg minne han p ta bilder pre-, per-, og post. Alt dette gjr det jo veldig mye lettere bruke bten, for ikke snakke om det komfortmessige. I flge Jakob er det ha en velfungerende autopilot som dag og natt. Selv har jeg jo null erfaring med dette, og har vel egentlig bare n tur med Njord hvor jeg faktisk kan pst at jeg har hatt ansvar. Men det skal visstnok vre utrolig kjekt ha en velfungerende autopilot, og da spesielt om en skal seile langt. 

I og med at det har vrt mye fokus p det elektriske den siste tiden, har det utseendemessige falt litt bort. Dere som har holdt p med enten oppussing eller oppgradering av hjemmet deres, kan vel kanskje kjenne seg igjen i det at ryddingen ofte blir tilsidesatt. Njord s derfor p et tidspunkt ut som en sppeldynge p innsiden, og ble ellers lite brukt mens det sto p som verst. Etter at sikringsskapet var ferdig, kunne vi endelig fokusere litt p gjre bten hjemmekoselig igjen, og benkeplater og gulv kom sakte, men sikkert til syne. I og med at vi fremdeles ikke har flyttet tilbake til Njord, bestemte vi oss for gjre en liten endring. Nr en bor i bten er det klart at en m ha alt av klr osv tilgjengelig, men nr vi uansett ikke bor der s fant vi ut at det beste var ta med oss alt som ikke ble brukt. En del satte vi p lageret vrt, mens andre ting som klr og slikt ble med oss hjem til mine foreldre, hvor vi for tiden oppholder oss. Dette frte til at bten ble mye lettere holde ryddig, lettere bruke og gir oss flere muligheter til besk og overnattingsgjester. I tillegg var det utrolig deilig endelig f av grde de tingene som vi egentlig ikke trenger, men som vi likevel hadde tatt med oss inn i bten. 





F ting er s deilig se p som et rent og ryddig kjkken. Forhpentligvis er det litt lettere holde det slik n som vi ikke bruker det hver dag, hele tiden. Det gjr det ogs mer avslappende vre i bten, nesten litt som nr en er p hyttetur. Siden formen er sder er det deilig ha noe lettstelt forholde seg til, og jeg avskyr ikke det sitte i bten p samme mte som jeg gjorde i perioden fr jeg havnet p sykehuset. P det tidspunktet flte jeg at bten grodde igjen rundt meg uten at jeg var i srlig stand til gjre stort annet enn se det hele skje. Pipa har heldigvis en litt annen lyd n. 

Jeg innser n mens jeg skriver at jeg har vrt drlig p vise dere innsiden av hjemmet vrt. Det er jo veldig trist, spesielt med tanke p at det er nettopp bten denne bloggen handler om (for det meste). Et ml for tiden fremover m derfor vre ta flere bilder av innsiden av bten mens vi er der. Njord er en veldig fin og hjemmekoselig bt som jeg har blitt utrolig glad i, og jeg vil s gjerne dele med dere alle der ute. 

Videre har vi endelig levert inn forseilet til reparasjon etter det lille uhellet jeg og Arne hadde p min jomfruseiling som kaptein i sommer. Heldigvis er det kun smmen som har gtt opp, s vi satser p at det er en lett sak fikse. Dieselvarmeren fungerer igjen utmerket etter at Jakob byttet ut noen gldeting som jeg i grunn ikke har s mye peiling p. Og godt er det, for i forrige uke var det strmbrudd p brygga, og da er dieselvarmeren god ha. Jeg fikk forsvidt ogs god bruk for den i sommer p de litt mindre solrike dagene. Det er ikke s mye som skal til, men bare det lille ekstra tilskuddet av varme kommer utrolig godt med, spesielt for en lettfrysen person som meg. N begynner Njord for alvor bli klar for vrseilas, og vi satset p at seilbten fr beveget seg mer i 2017 enn den fikk i ret som var. 

Stay tuned! ;D

, Kristiansand

hits