januar 2017

Det ble visst ingen gutt på oss, men ei jente!



Da vi hadde blitt enige om å skaffe oss katt, var planen egentlig å finne en gutteskipskatt. Grunnen til at vi ønsket oss skipskatt var vel mest fordi vi syntes det ville vært kult med tanke på at vi bor i båt. Utenom det var vel argumentene nokså svake, men vi søkte nå i alle fall etter skipskatt på finn. Selv har jeg kun hatt hunnkatter i oppveksten, og er mest begeistret for jentedyr da jeg har fått for meg at diss er snillere. Ikke vet jeg om dette stemmer, men vi gikk vel uansett over til gutt ettersom de er billigere å kastrere og en slipper risikoen med kattunger. Til slutt fant vi en annonse på finn og dro av sted for å hente Monster.

Ettersom jeg har vært mye dårlig, har vi tilbragt mye tid hos mine foreldre i perioden før jul. Foreldrene mine har en 15 år gammel hunnkatt som er redd for sin egen skygge. I og med at vi overnattet mye hos de, måtte Monster bli med da det ble alt for mye alenetid om den skulle blitt igjen i båten. Første utfordring ble da å få de to til å bli venner, noe som i for seg gikk noenlunde greit. De er ikke bestevenner akkurat, men kan omgås hverandre uten at det blir totalt krise. Andre utfordring ble at vi måtte la Monster få være ute på et helt nytt sted, med nye lukter og nye omgivelser. Dette gikk også utrolig greit, og Monster kom tilbake innen kort tid.Nå stortrives matta ute, og godt er det, for det er mye energi i den lille kroppen, skal jeg love dere!  Den tredje utfordringen var en av nabolagets katter, som gjentatte ganger har gitt den 15 år gamle katten juling og tur til dyrlegen. Her gikk det ikke fult så bra for Monster, og etter ikke lange tiden oppdaget vi et betent sår ved haleroten. Monster måtte derfor for første gang i sitt korte liv til dyrlegen.

Turen til dyrlegen gikk utrolig fint. Monster er nok en av de få kattene som virkelig ikke har noe i mot en kjøretur, og legger seg ned for å sove så snart hjulene er i bevegelse. Hos dyrlegen fikk vi sjekket såret, barbert området rundt og instrukser på rens og sjekk. I tillegg fikk vi med en halskrave slik at såret skulle få gro i fred. Før vi skulle gå, spurte vi litt i forhold til kastrering, i og med at Monster da var 7 måneder og kjønnsmoden. Vi fikk da beskjed om at dette var et enkelt inngrep på hannkatter, og at om vi ønsket så var dette noe de hadde tid til å fikse. De sjekket derfor Monster litt ekstra nøye før vi fikk den slående, og litt hysterisk morsomme beskjeden; Monster er ei jente! Vi fikk oss en god latter, passe dose med sjokk og bestilte med det samme operasjon, ID-chipping og vaksinering. I forbindelse med operasjonen fikk Monster på seg en body i beste julefarge. 


Romjula og starten på det nye året har derfor gått med på å lære oss å si "hun" i stede for "han", noe som var en større utfordring en først ventet.. Og ja, det stemmer, det viste seg jo også rett før vi skulle hente Monster hos tidligere eier at hun ikke var skipskatt, men ei blandingskatt. Vi endte derfor opp med verken skipskatt eller guttekatt, men fornøyde er vi likevel, for bedre kattepus skal man lete lenge etter!  

Året som var, og året som er på vei til å bli.



Det er rart hvordan en kan se for seg livet de neste ukene, de neste månedene. En legger planer, har ønsker, drømmer, mål og ser på en måte for seg hvordan det hele vil henge sammen og hvordan det hele skal fungere. Likevel opplever vi alle gang på gang at livet er uforutsigbart, hverdagen er varierende og det er generelt få ting som bli slik vi hadde trodd. For min del gjelder dette spesielt båtlivet denne høsten som har vært. Jeg hadde lagt en del planer for hvordan båten skulle forbedres. Blant annet skulle jeg bygge klesskap og rydde plass slik at alle tre soverom var klare for bruk. I tillegg hadde jeg en drøm om å gjøre hobbyrommet helt ferdig og ha et godt system. Jeg så for meg at høsten ville by på mye innekos med varme pledd, kakao og kos på tv. Når vinteren kom, skulle vi pynte med lys ute og julepynt inne. Det skulle være friske blomster, storproduksjon av julegaver og et herlig båtliv. Slik ble det ikke. 

Det startet vel egentlig å skeie litt ut i slutten av november. Jeg var mye syk og var ute av stand til å jobbe. Dagene mine gikk derfor i å ligge i sengen, alene frem til Jakob kom hjem i 16-tiden. Slik gikk dagene i et par uker frem til jeg ble frisk. Etter et par dager ble jeg på nytt syk og sengeliggende, og slet med å få i meg nok at og drikke. Matlysten var fraværende og energinivået var på bunn. Til slutt ble jeg så dårlig at jeg måtte innom sykehuset for å få væske intravenøst, noe som hjalp meg veldig. Etter det korte sykehusoppholdet besluttet vi å flytte inn hos foreldrene mine for en kortere periode, frem til jeg ble i bedre form. Vi tok derfor med oss Monster, klær og annet, og forlot Njord alene i høstmørket. Litt vemodig, men absolutt for det aller beste. Nå er influensavaksinen tatt og klar for å beskytte meg mot mer uønsket zombie-tilværelse. 

Denne høsten har vært preget av mye vær i havna. Spesielt ukene før vi dro var ganske ille. Det kunne komme skikkelige vindrosser som dro med seg båten såpass over på siden at rekka slo i bryggekanten. Ikke var det spesielt behagelig, og heller ikke spesielt enkelt å sove gjennom. Det skal sies at vi var uheldige med vindretningen mye av tiden, noe som gjorde det hele litt ekstra ubehagelig. Denne perioden varte nesten helt frem til jeg ble syk, og gjorde derfor at jeg i lang tid ikke orket tanken på å dra tilbake i båten. Vi har imidlertid vært innom Njord i ny og ne for å se til at alt er som det skal være. Disse dagene har havna sett helt nydelig ut, med blikkstille vann og en nydelig ro som en sjeldent finner ellers. Dette gjør selvsagt at jeg savner livet i båten, og jeg begynner heldigvis å glede meg mer og mer til vi kan dra tilbake. 

Tenk at det allerede er blitt årsskifte, og at det snart er et helt år siden vi dro av sted til Bergen og kjøpte Njord. Tiden flyr virkelig av gårde. Mye har skjedd dette året som jeg aldri hadde sett for meg skulle skje. Jeg har fått lære mye om meg selv, Njord og voksenlivet. Sommeren ga meg mye lærdom i både båt-håndtering, det å bo alene, krisesituasjoner og gummibåtkjøring, noe jeg kun ser tilbake på med et stort smil nå. Høsten og vinteren har vært tøff, men jeg tror det likevel kommer godt med i det lange løp. Tidligere har jeg hatt alle disse nyttårsforsettene på denne tiden av året, men i år har jeg bestemt meg for at dette året får bli akkurat som det blir. Jeg skal kose meg masse uansett hva som venter rundt neste sving, og har utenom dette kun gitt meg selv en oppgave; ta flere utfordringer på strak arm. Fjorårets sommer har vist meg at jeg er kapabel til mer enn jeg noen gang har trodd om meg selv, noe jeg absolutt må bli flinkere til å utnytte. 

Ennå er det flere ting dere ikke vet, men som vil komme frem litt etter litt her på bloggen, og som vil vise vei for videre båtliv og planer. Jeg ser for meg at vi nå snart vil trekke tilbake til Njord og starte planleggingen for neste halvår. Det er ikke få ting som skal gjøres heller, for om ikke mange måneder står våren for dør. Vi håper begge to at Njord vil bli mer brukt i det neste halvåret og at vi kan kjenne litt på hva båten er i stand til. Jakob er allerede i full gang med sine prosjekter, og så fort min form er på plass har jeg nok av prosjekter som også jeg skal komme i gang med. 

 

, Kristiansand

hits