Graviditet

Den siste måneden

I det siste har det blitt mye babysnakk, jeg innser det. Saken er den at store deler av dagen min dreier seg om nettopp baby og graviditet, og det er ikke mye energi til overs til stort annet for tiden. Vi holder fremdeles på med alle prosjektene våre, men ettersom Jakob jobber og jeg har et energilager på størrelse med en fyrstikkeske, går ting litt i rykk og napp. På en annen side passer vi på å kose oss i godværet som har prydet sørlandet de siste dagene, og nyter disse siste ukene med ro og alenetid. Innen den neste måneden vil lillegutt være i armene våre, og fokuset vårt vil nok stort sett være rettet mot han. 

I dag er vi kommet til 37+0, altså er vi på vei inn i den 38. uken (for de som forstår seg på den logikken). Fra og med i dag regnes han ikke som prematur dersom han skulle melde sin ankomst litt før tiden. Helt ærlig hadde det ikke gjort meg noe om han var litt rastløs på å komme ut, for det merkes virkelig på kroppen at det nå kun er drøye tre uker igjen til termin. På mange måter føler jeg meg heldig, for jeg har sluppet unna bekkenløsning og svangerskapsforgiftning. Likevel kjenner jeg ubehageligheter fra både rygg og underliv, og puster som en KOLS-pasient bare jeg går opp trappen. Synet mitt har i grunn bare blitt dårligere og dårligere, og jeg håper det vil normalisere seg kort tid etter fødsel. Dessuten er nesa mi skvær tett 24/7, og jeg skjønner nå hvor irriterende det må være å være allergisk om sommeren. Varme og tett nese er lite kult! 



Barnerommet begynner å bli klart for innflytting, og mangler nå kun et par hyller på veggen og litt rydding. Babyklærne ble vasket for et par uker siden, og er nå pent brettet og lagt inn i kommoden på barnerommet. Stellebordet driver jeg ennå å flytter frem og tilbake, da jeg ikke klarer å bestemme meg for hvor det tar seg best ut. Men det viktigste er jo tross alt at det står klart til bruk. Barnevognen som vi har fått av mine foreldre og besteforeldre, tenker vi å hente i løpet av dagen. Jeg gleder meg så mye til å få den i hus og bare stirre på den. Den vognen har jeg hatt lyst på siden før jeg ble gravid, og er rett og slett nydelig. I tillegg har vi en noe lettere vogn, som vi kjøpte brukt. Denne blir nok mest brukt på reise og butikker da den er nett og enkel å håndtere inn/ut av bil. 

Her om dagen mottok vi endelig den nydelige barnesengen som har gått i arv i Jakob sin familie. Planen for den sengen er at den skal stå på vårt soverom, slik at den får blitt brukt av lillegutt så mye som mulig. Sengen fikk seg litt juling under transport, og trenger litt pleie før den kan gjøres helt klar for bruk. Bilder av den prosessen vil bli lagt ut her senere. 

Det er lett å kjede seg i denne ventetiden, spesielt de dagene hvor "alle" er på jobb. Heldigvis har været vært helt knall de siste dagene, noe som hjelper mye på humøret. Skogen rundt huset begynner å få en flott grønnfarge, og planteprosjektet som jeg og mamma har holdt på med, begynner endelig å ta seg opp igjen. Det var en periode hvor det så ut til å gå riktig galt med de sådde spirene, men nå som været har tatt seg opp så ser det ut til at det hele skal gå riktig så bra. Hagen har jeg også noen planer for, men det er nok et prosjekt som må fordeles ut over flere uker fremover. For å få tiden til å gå, og for å ikke bli alt for utålmodig, har jeg satt meg selv det målet om å i det minste lese ferdig boken jeg holder på med før fødsel. Da har jeg noe å holde på med om dagen, som ikke krever for mye energi, samtidig som jeg føler at det er noe jeg må rekke før de siste ukene flyr forbi. 

#gravid #graviditet #uke37 #uke38 #familie #hverdag #tredjetrimester #høygravid

40 dager og høygravid

I går kom vi til nok en milepæl i dette svangerskapet. 240 dager unnagjort (avhengig av regnemetode) og nå kun 40 dager igjen til termindato. 40 dager, det er helt sykt! Vi snakker mindre enn halvannen måned her, og det er hvis han i det hele tatt bestemmer seg for å bli inni der tiden ut. De viktigste tingene er heldigvis på plass, og det vi eventuelt mangler, skal vi nok klare oss uten frem til vi er kommet hjem igjen fra et eventuelt sykehusbesøk. Sengen på barnerommet er ferdig montert, dyner og diverse sengetøy er på plass, klær i diverse sorter og størrelser er på plass og mangler kun en runde i maskinen før de er klarert for kles-kommoden. Stellebordet er bært inn på rommet, men jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg for plassering. Heldigvis er ikke det akkurat det mest kritiske, så den usikkerheten klarer jeg fint å leve med enn så lenge. 


Etter hva jeg har lest meg opp om på nett, betyr kun 40 dager igjen at jeg nå regnes som høygravid. På mange måter hadde jeg forventet at jeg kom til å føle meg mye større enn hva jeg gjør nå. Jeg forventet XL whale size, men føler meg i grunn nokså lita til å kun ha snaue 6 uker igjen. På en annen side merker jeg jo at magen virkelig har poppet den siste tiden, og det merkes godt at det ikke er lenge igjen. Trøttheten og den utmattede følelsen har smøget seg tilbake til meg, og kondisen er helt skakk-kjørt. Halsbrannen har jeg heldigvis kun kjent ordentlig til et par ganger, og ellers må jeg bare ta hensyn når jeg merker at jeg tøyer strikken litt langt. 

Lillemann er fremdeles veldig aktiv om dagene, og spreller godt når han føler for å få beveget litt på kroppen. Vi snakker armer og bein som skyter inn i hofter, ribbein, bekken eller rygg. Alt avhengig av hva han føler for der og da i grunn. Er han ikke fornøyd med liggestilling, snur han seg mer enn gjerne, og hele magen min gjør en slags bølgebevegelse. Han ligger visstnok med hodet ned, noe som er godt, for jeg kjenner jeg er lite giret på noen setefødsel. Det spennende nå blir å se når han bestemmer seg for å møte verden på utsiden av magen. Selv har jeg tippet at det må bli en torsdag, og da sannsynligvis tre dager etter terminen som er på en mandag. Personlig har jeg ingen verdens ting i mot om han skulle velge å komme tidligere, men jeg tør ikke ha forventninger om en fødsel før termindato. 

For de det skulle være interessant for (og da meg selv inkludert) så legger jeg med en liten graviditetsoppdatering for den 35. uken som nå nærmer seg slutten. Jeg vet det kan være vanskelig å følge med på dette uke-systemet som er for de gravide, og det tok lang tid før Jakob hang med. Det er nå uansett ikke så alt for viktig å vite forskjellen på uke 35 og 34+5, spesielt ikke for dere der ute som ikke er gravide :) 

Graviditetsuke: 35 (34+6)
Babyens størrelse: ca. 42 cm og 2,3 - 2,5 kg, omtrent som en honningmelon
Vektøkning hos mor: ca. 14 kg (som jeg i grunn ikke helt ser hvor har gjort av seg, annet enn på magen selvsagt)
Kjønn på babyen: gutt ♥

Cravings: i grunn har jeg hatt veldig lite av dette i svangerskapet, noe som overrasket meg ettersom jeg hadde forventet noen voldsomme sug etter for eksempel godteri osv. Men jeg er vel nokså avhengig av å ha frukt i huset, og melk klarer jeg meg dårlig uten. Dessuten blir jeg i dårlig humør om jeg ikke får i meg noe skikkelig søtt og usunt i løpet av dagen. 

Innkjøp unnagjort: Det meste har vi egentlig fått i gaver av familie og venner, men til nå har vi følgende i hus; Barneseng på barnerommet, en av to vogner, stellebord m. matte, diverse klær i størrelse 50 og 56, nok bleier til å skifte på en hel barnehage, dyner, sengetøy, pledd, smokk, flasker, babycall, bamser, diverse hudprodukter, diverse stelleprodukter, stelleveske, bæremeis og diverse ting som ikke er så nødvendig den første tiden. 

Det vi mangler: Vi har bestilt oss en vogn som blir hovedvognen. Denne har vi fått av mine foreldre og besteforeldre, og blir nok hentet hjem til oss om et par uker. Sengen som vi skal ha på vårt soverom, får vi av Jakob sine foreldre, og jeg er litt usikker på når vi får denne på plass. Vippestol, støtte til badekar, diverse kluter og håndkler, termometer til baby og vann, og sikkert ennå mer som jeg ikke kommer på nå. 

Plager: Her føler jeg meg egentlig heldig, for selv om jeg har mine plager, har jeg sluppet unna bekkenløsning og slikt. Det jeg er mest plaget med er jo lavt blodtrykk og utmattelse. Utenom det har jeg begynt å få veldig rastløse bein om natten, noe som er voldsomt irriterende. Jeg har også fått en del kynnere i det siste, og føler meg tungpusten stort sett hele tiden. Pulsen min løper løpsk til tider, noe som kan være ganske ubehagelig, men som heldigvis går over. 

Fødselsforventninger: Jeg har egentlig ikke tenkt så veldig mye på fødsel, og aner absolutt ikke hva jeg går til. Det jeg er inneforstått med er at det blir helt sinnsykt vondt og at jeg kommer til å ha null kontroll. Da tenker jeg egentlig bare at det får bli som det blir, og at jeg bare får bite tenna sammen og komme meg igjennom det. I tillegg vet jeg jo at Jakob skal være der, og jeg får prøve å bruke han godt. Jeg har ingenting imot smertelindring, så her kommer jeg nok sikkert til å ta imot alt jeg får tilbudt. 



I slutten av måneden skal vi til sykehuset nærmest oss for en samtale med de som jobber på fødeavdelingen der. Da skal vi gå igjennom alt i forkant av fødsel og opphold der, og jeg kjenner det hele virker så nærme og så fjernt på en og samme tid. Tanken på at vi om drøye måneden er foreldre er både overveldende og fantastisk. Men helt ærlig tror jeg ikke noen av oss vil innse hva vi er på vei inn i før vi står der med den lille gutten i armene våre ♥

Barnerom in the making

Nå begynner vi endelig å se lys i enden av tunnelen for det kommende barnerommet vårt. Da vi overtok huset for snart tre uker siden, var listene gulnet og stygge, og tapeten oppskrapet og fæl. Heldigvis ikke et alt for stort oppussingsprosjekt i seg selv, men nok til at noe måtte gjøres. Dette rommet er det i hovedsak jeg som har jobbet med, ettersom Jakob har hatt nok med både jobb og møbelhenting. Jeg begynte så smått malejobben for litt over en uke siden, og har etter det fått gjort litt og litt etter hvert som formen har tillatt det. Mesteparten av malingen som jeg har brukt, fulgte med huset da vi overtok det, og denne oppussingsrunden har derfor ikke kostet mer enn ca 500 kroner inkludert maskeringstape og malekoster. 





Ingen av oss har vel egentlig særlig erfaring med det å pusse opp, og selv om maling av vegg og lister skal være ganske lett, møtte vi på et par humper på veien. Jeg oppdaget blant annet det at hvit maskeringstape er noe dritt, og ikke bør brukes dersom en vil ha et pent resultat. Etter å ha malt veggen (og pyntet litt på listene i samme slengen), byttet jeg fort over til gul maskeringstape før jeg gikk over på maling av lister. Ikke tenkte jeg på å pusse listene før jeg satte i gang heller, så det blir spennende å se hvor godt malingen sitter. 

Det har vært nydelig å få brukt både kropp og hode til noe fornuftig. Oppussingen, som ellers ville tatt et par dager, har riktig nok tatt meg godt over en uke, men det måtte til for at jeg ikke skulle kjøre meg selv i grøften. Ved å ta det hele i mitt eget tempo basert på dagsform, har jeg i det minste fått til å fullføre et prosjekt som har vært veldig viktig for meg. Nå gjenstår kun innredning og et par små-detaljer, så er barnerommet vårt klart for bruk. Det kommer ikke alt for tidlig heller, for allerede i morgen går jeg inn i den 34 uken (33+0). Lillegull er nå ca 40 cm lang og rundt 2 kg. Om bare 7 uker vil han være rundt 50 cm og forhåpentligvis kommet seg opp til rundt 3 kilo. Det er så rart å tenke på, og jeg klarer vel egentlig ikke helt å forstå hvordan han skal få plass inni der. Allerede føler jeg at alle hulrom i mageregionen er fylt opp, og til tider føles det som om innvollene er på vei opp i halsen. Alle forandringene er både skremmende og fine på en og samme tid, og jeg sliter med å forstå hvor all tiden har blitt av. Tenk at det allerede har gått 7 måneder, og at innen de to neste vil vi sitte med babyen vår i armene. 





Nå som barnerommet begynner å ta form, begynner også det hele å synke mer inn. Klart jeg skjønner at det er noe som skjer når jeg plutselig får en kulerund mage, og kjenner masse liv fra innsiden, men det hele føles likevel surrealistisk. Jeg vet det kommer en baby om kort tid, men klarer likevel ikke helt å tro på det. I går monterte vi rammeverket til sprinkelsengen, som skal stå inne på barnerommet, for å se hvor stor plass den vil ta og hvor vi vil plassere ting i forhold til hverandre. Da vi satte den inn ved plassen sin, merket jeg at det hele ble noe mer virkelig for meg. Det å innrede barnerommet er noe jeg har drømt om og gledet meg til i lang tid, og jeg skal nyte hvert eneste sekund av det. Flere bilder kommer etter hvert! 

#gravid #graviditet #familie #oppussing 

De siste hundre

God mandag, alle sammen! I helgen nådde vi en ny milepæl i denne graviditeten. Nå er det kun i underkant av hundre dager igjen til termin, og til vi får sett det lille underet vårt på utsiden av magehulen. Hvorvidt han faktisk kommer på termin, gjenstår jo å se, men vi håper jo at datoen stemmer sånn noenlunde med hva som blir fødselsdato. Vi er nå kommet halvveis i uke 26, og om kun et par uker går vi faktisk inn i tredje og siste trimester. Jeg er så sjokkert over hvor fort de siste månedene har gått til tross for lange dager uten særlig innhold. Mange føler at den siste tiden går veldig tregt, men vi har så full timeplan fremover, og så mange prosjekter at jeg tror de neste månedene vil fly minst like fort forbi som de forrige. 



Nå som det kun gjenstår litt over tre måneder, er det på tide å tenke på hva vi vil trenge når det kommer en liten en i hus. Siden dette er førstemann, må alt skaffes inn. Det er ikke dermed sagt at alt må kjøpet nytt, noe vi har vært veldig opptatt av når vi har sett etter utstyr. Det viktigste for oss er hvorvidt det vi kjøper inn er trygt, så det at en annen baby har brukt produktet før vår, bryr vi oss i grunn veldig lite om. Men noe vil vi selvsagt også kjøpe fra butikk, og venter da med dette til etter vi kommer oss i hus. Jeg føler meg i grunn overraskende rolig og avslappet når det kommer til dette med å handle inn utstyr, og føler i grunn at vi har noenlunde kontroll til tross for at vi egentlig ikke har skaffet oss så veldig mye ennå. Men jeg føler det viktigste er på plass. Barneseng har vi ordnet, vogn er i boks, bilsetet er kjøpt inn og masse sengetøy ligger klart. I tillegg er ammeputa kommet i hus. Den kjøpte jeg faktisk rundt juletider allerede, og er en "kombi" mellom ammepute og avlastningspute for meg. Puta heter BB-hugme og er kanskje en av de dyreste, men likevel såå verdt pengene. Denne har allerede blitt brukt mye her hjemme, og jeg regner med at den vil bli mye brukt også i tiden fremover. 

Neste milepæl blir som sagt om et par uker når vi går inn i tredje og siste trimester. Det sies jo at det andre trimesteret skal være det mest behagelige, og er da de fleste gravide føler de kan slappe av og være seg selv igjen etter de første 12 ukene med oppkast, kvalme og uvelheter. For min del har ikke dette stemt helt ettersom jeg fremdeles er ganske kjip i formen. Likevel må jeg jo innrømme at disse månedene absolutt har vært bedre enn de tre første. Jeg håper bare formen vil holde seg stabil så lenge som mulig frem mot juni, og at vi rekker å få ting gjort før lillemann melder sin ankomst. 

#graviditet #hverdag #andretrimester #gravid 

 

De første sparkene

En av de aller første tingene jeg gjorde etter at vi fant ut om graviditeten, var å bli medlem av slike gravidforumer som det bugner av på nett. Jeg var i grunn nysgjerrig på absolutt alt fra størrelse på livmor til når de forskjellige organene begynner å ta form, og tok til meg alt jeg kunne finne av informasjon. Det er utrolig hvor mye som blir diskutert på et slikt forum, og en kan virkelig lære mye av å lese på de forskjellige trådene som finnes der. Men en må også passe seg litt, for det er lett å bli revet med. Mye av det som blir skrevet på et slikt forum er enten selvopplevd eller vandrehistorier/venninnehistorier. Det er med andre ord ikke alt en leser som en skal stole blindt på, og er det en ting jeg har lært av disse månedene så er det at ingen svangerskap er like. 

En av trådene som har fanget min interesse mest, må være den om spark og bevegelse hos den lille huleboeren. Her kom det spesielt tydelig frem hvor forskjellig dette er fra person til person, og ikke minst fra foster til foster. Selv har jeg jo null erfaring, da dette er første svangerskap, og ante i grunn ikke hva jeg skulle "lete" etter når det kom til å kjenne spark. Ikke visste jeg hvordan selve bevegelsen ville føles, og ikke visste jeg hvilken styrke jeg kunne forvente. Nå i ettertid vet jeg at jeg var en av de som kjente liv nokså tidlig. Allerede rundt uke 18 fikk Jakob kjenne det første sparket, og da hadde jeg allerede hatt mistanke om spark og bevegelse i en del uker. 



Det er rart hvor betryggende det føles å kjenne liv fra innsiden. Det er på en måte den eneste garantien vi har for at det fremdeles står bra til der inne, og at vi slipper  bekymre oss. Selvsagt kan ting skje, og tro meg når jeg sier at det kryr av skrekkhistorier på slike forum, men jeg roer meg selv ned med at jordmor sjekket alt i uke 19, og kunne da se at alt av hjerne, hjerte og andre organer så friske ut. 

Nå de siste ukene har lillegull kviknet mer til, og sparkene har fått mer kraft. Foreløpig er det verken vondt eller ubehagelig, noe jeg skal nyte til det fulle. Jeg vet at det vil bli trangt der inne om ikke så alt for mange uker, og den koselige følelsen av spark og liv vil blandes ut med verking i ribben og mellomgulv. Heldigvis er jeg ikke kommet dit helt ennå, og storkoser meg med de plutselige bevegelsene der inne ifra. Nå begynner også bevegelsene og døgnrytmen å bli noe mer regelmessig, og han er blant annet veldig glad i å turne ved midnatt. Litt upraktisk, men også veldig morsomt. Det gir oss blant annet mulighet til at Jakob får delta i opplevelsen og kjenne de små sparkene.



Jeg gleder meg til vi tydelig kan kjenne posisjonen hans, og se bevegelsene hans i magen. Ukene går fort, og om ikke mange dagene er det kun 100 dager igjen til termindato! 

#baatboerne #baatboer #gravid #graviditet #andretrimester #hverdag 

, Kristiansand

hits