Litt godt og litt sårt



Helgen som nå er forbi, kan en trygt si var en følelsesladet helg for vår del. Fredags ettermiddag ankom Njords nye eier Grimstad, og ble hentet av Jakob på bussholdeplassen. Sammen dro de og to andre, som skulle være med på seilasen, ned til gjestehavna hvor Njord har ligget i høst og vinter. Torsdag ble min siste dag i båten, etter siste innspurt med rydding og nedvask. Det var en merkelig følelse å se Njord så tom og flott. Jeg tok meg noen minutter hvor jeg prøvde å memorere alle krinker og kroker, og bare nyte et siste møte med det som har vært min første båt og bolig. Det var godt å være ferdig, men akkurat der og da var kroppen min mest fylt med en sorgfølelse, og alt av snakk og tanker rundt båten gjorde vondt. Jeg valgte derfor å ikke være med da Njord fikk møte sin nye eier på fredag, og var i stede sammen med venner og fikk tankene over på andre ting. Planen min var egentlig å ikke se noe mer til den kjære båten vår, men da kvelden kom, og Jakob var ferdig med å prate med den nye eieren og hans mannskap, gikk vi oss en siste tur ut på brygga "vår". Vi sto et lite minutt og bare så på båten ligge der i blikkstille vann, før vi hånd i hånd gikk tilbake til bilen og dro av sted. Det var et fint og minnerikt øyeblikk som ga en god avslutning på en følelsesladet dag. Det var også en god avslutning på vår reise med Njord, og jeg er veldig glad jeg ombestemte meg og gikk med på å se båten en aller siste gang mens den lå her i byen. 



Tidlig lørdags morgen forlot Njord og mannskap Grimstad gjestehavn, og satte kurs østover. Det er nå en tom plass i gjestehavnen, og på mange måter føltes det litt som en tom plass i hjertet, noe som manglet. Jeg har ennå ikke vært i havnen etter at Njord forlot plassen sin, men bare tanken på å se den tomme bryggeplassen har vært veldig tung å kjenne på. Det var derfor nødvendig for meg å bruke helgen til å kjenne litt på alle følelsene, få sortert tankene og gå videre før jeg kan ta fatt på alt som venter rundt neste sving. På mange måter var dette som å få revet av et plaster i sakte film, og jeg har egentlig gruet og gledet meg til dette øyeblikket i flere uker nå. Det var noe jeg visste ville skje, og som jeg visste vi måtte gå igjennom for å kunne flytte inn i huset vårt neste fredag. Men all ventingen føltes på mange måter som pining da det ble en utsettelse av alle følelsene som vi nå har følt på denne helgen. Selv om jeg har hatt noen dager med mest sorgfølelse, har jeg nå gått over til en noe vemodig, men samtidig lettet følelse. Øyeblikket som jeg har gruet meg til i noen uker, er endelig overstått, og vi kan nå glede oss over alt som kommer. I tillegg er jeg lettet over at Njord ble overlatt til en kaptein som jeg tror vil ta godt vare på båten, og få glede av den. Det føles fint at vi gjorde alt vi kunne for at Njord skulle bli best mulig, og selv om jeg skulle ønske vi kunne fått i både pose og sekk og beholdt Njord, vet jeg at dette ikke er verken eneste eller siste mulighet for et fremtidig seileeventyr for vår del. Njord er en nydelig båt, som jeg virkelig satte min elsk på, men innerst inne vet jeg at det finnes flere der ute som kan gi oss litt av et eventyr når tiden er inne.



Jeg skal på ingen måter snakke for Jakob og hans opplevelser rundt dette med salg av Njord, overtakelsen og den tomme bryggeplassen. Men jeg vet at denne helgen har vært en følelsesmessig berg- og dalbane også for han sin del. Vi har på en måte gitt hverandre muligheten til å takle dette på hver vår måte, og samtidig støttet og oppmuntret hverandre. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli vanskelig for meg å selge en seilbåt, men jeg ble overraskende knyttet til både båt og båtliv. På mange måter tenker jeg at det tyder på at jeg har hatt det veldig godt disse månedene som båtboer, og jeg vil absolutt si det har hatt en positiv virkning på meg. Om noen av dere der ute skulle vurdere det å bo i båt, om så for en liten periode, så vil jeg absolutt anbefale det. Selv var jeg skeptisk til om jeg i det hele tatt ville trives, og var redd for at jeg skulle føle meg fanget i båten. Sannheten er jo den at jeg stortrivdes, og lærte masse. Og skulle en angre seg, finnes det alltid en vei tilbake til land. Jeg er glad vi prøvde oss, og at jeg turde å satse litt på tross av hvor godt jeg likte meg som landkrabbe. Nå vet jeg i det minste at jeg trives godt uansett, land eller vann. 

 

2 kommentarer

Daniel

05.04.2017 kl.19:32

Kjenner meg igjen i følelsen, trist å selge båt!

Gleder meg dog til å komme på besøk i det nye huset deres:) lykke til med innflytting

Baatboerne

19.04.2017 kl.16:56

Daniel: Tusen takk, Daniel! :)

Skriv en ny kommentar

, Kristiansand

hits