Vår opplevelse av det å ha husdyr i båt

Før vi skaffet oss Monster, vurderte vi mye frem og tilbake fordelene og ulempene ved det å ha dyr i båt. Det er i grunn ingen hemmelighet at det var jeg som var den største pådriveren for å øke mannskapet. Jakob på sin side er jo egentlig allergisk mot katt, og var over middels skeptisk til det hele. Det har heldigvis vist seg i ettertid at han ikke reagerer på Monster. Vi kunne skaffet oss en hund, men ettersom jeg er en smule var for lyder, og går inn i mild sjokktilstand hver gang jeg hører en hund bjeffe, var det nokså utelukket. På et eller annet magisk vis var vi likevel en septemberkveld på vei til Vanse for å hente vår lille nydelighet. Det ene bordbenet var omgjort til klorestativ, en liten plastboks ble til sandkasse, og med det startet vårt nye båtliv med katt. 

Men hvordan er det egentlig å bo med katt i båt? En kan vel si at vi har støtt på både utfordringer og gleder med å skaffe oss den lille, firbente pelsdotten vår. Vår aller første bekymring var at han ikke skulle takle det å leve i en båt og at han ikke ville trives. Det viste seg fort at den lille krabaten både spiste og drakk godt, jula opp klorestativet og sovnet på fanget vårt om kvelden. Han hadde ingen problem med å bo inne i en seilbåt. 

Vår neste bekymring var om han ville kjenne igjen båten vår, eller om han ville rote seg bort om vi slapp han ut. Vi prøvde lenge å gå med han i bånd rundt på brygga for at han skulle bli kjent, men Monster syntes alle menneskene og bråket fra bilene var så skummelt, at det ikke ble lange turene på han før han krøp tilbake til båten igjen. Etter hvert som ukene gikk, ble han mer og mer giret på å komme seg ut, og da helst alene. Til slutt fant vi ut at det beste var å la han prøve seg på å gå alene. I starten turde han så vidt å være i cockpit alene, og ville helst ha oss med. Da satt han gjerne i trappen og mjauet helt frem til en av oss fulgte etter. Når kvelden kom ble han litt tøffere, og prøvde seg gjerne ut på brygga. Litt etter litt ble han tøffere og tøffere. Han tok til og med turen opp på et par andre båter. Heldigvis var dette noe han la av seg rimelig fort, og hopper nå kun opp på andre båter om han blir redd eller litt for nysgjerrig. Vi sjekket alltid at han ikke var gått for langt unna, og hentet han om vi følte oss usikre. Etter hvert ble han vant til brygga, og kommer nå alltid hjem igjen etter å ha vært på tur. Gjerne med en pølse på slep fra pølseboden like bortenfor. 

Katter er som regel flinke med balanse, men det er ikke alltid det går helt som de vil. Spesielt ikke for nysgjerrige kattunger uten særlig erfaring. Da Monster begynte å utforske utsiden av båten, og vi hadde begynt å la han være ute uten oppsyn, hendte det av og til at han hoppet ned på brygga for å snuse litt rundt. En kveld, mens vi satt inne og så på film, hørte jeg plutselig et voldsomt leven fra siden av båten. Egentlig hørtes det ut som om katta hadde krøpet inn under sofaen, men Monster var ute. Vi gikk ut for å lete etter han, men vi kunne verken se eller høre han. Det ante meg at han hadde havnet i vannet, og fikk da tak i en lommelykt for å lete. Men vannet var stille, og Monster var vekk. Jeg var så redd for at han hadde druknet, og fikk straks en skyllbøtte med dårlig samvittighet over å ha tatt med en så liten krabat inn i båtlivet. Etter noen minutters leting, hørte jeg en søt, skral lyd som viste seg å komme fra under brygga. Monster hadde da klatret opp på betongelementene under bryggen etter å ha lagt ut på en svømmetur i det kalde vannet. 

Noen uker ville han på ny utforske vannet, og la da ut på en ny svømmetur. Jeg innså ikke hva som hadde skjedd før en dyvåt katte kom springende ned trappen og inn på soverommet for å varme seg. Han hadde da klart å klatre opp badestigen helt selv. Etter den episoden ble jeg noen hakk mindre bekymret for en fremtidig drukningsulykke. 

Etter hvert som Monster ble vant til utelivet, ble han også mer masete om natten. Han liker å være ute når det er mørkt og stille, noe som har en positiv og en negativ side. Det positive er at han som regel blir ute frem til morgenen, noe som gjør at vi får sove i fred. Ikke det at han nødvendigvis maser på oss, men i et lite hjem er det vanskelig å overhøre en kattunges behov for trim og lek klokken 6 på morgenen. I perioder kunne han løpe så fort at han omtrent ikke var i kontakt med gulvet. Det at han ville være ute om natten var derfor veldig deilig for nattesøvnen sånn sett. Det negative er at for at han skal kunne bevege seg fritt inn og ut, må enten luken ut stå åpen, eller så må vinduet på soverommet vårt stå åpent. Men dette er egentlig bare bagateller.

Alt i alt er det utrolig koselig med dyr, selv om det til tider kan være krevende. Vi er fremdeles veldig spente på hvordan sommeren og seilturene vil bli, nå som vi har fått oss katt, men vet at vi ikke er de første og eneste. For en liten kattunge kan det bli litt kjedelig å bo på et lite område, ettersom de har så mye energi i kroppen, men med nok stimuli og muligheter til å bevege seg ut, virker det som det går veldig fint. 

#båt #båtliv #baatboerne #husdyr #hverdag

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Kristiansand

hits