Forventninger og opplevelser - et halvt år etter

Tenk at nå har det gått over et halvt år siden Jakob seilte Njord inn til havn i Grimstad. Et helt halvt år siden jeg, en skeptiker, solgte alt av møbler og flyttet inn i en 44 fots seilbåt. Jeg er litt sjokkert over hvor fort tiden har gått, men når jeg tenker tilbake har det vært 8 innholdsrike måneder. Jeg har lært mye om båtlivet, blitt flinkere på prioritering når det kommer til eiendeler og plassfordeling, og ikke minst lært masse nytt om meg selv. Dette båtlivet har bydd på en hel del utfordringer og goder som jeg ikke helt så komme, samtidig som en del av mytene mine har blitt knust og noen blitt bekreftet. Før vi flyttet inn i båten, hadde jeg dannet meg et bilde av hvordan jeg trodde det hele ville bli. Det er litt morsomt å tenke tilbake på nå, for selv om det kun er litt over et halvt år siden, ser jeg på båtlivet med et helt annet blikk nå. 



Under vil jeg liste opp en del av forventningene og fordommene jeg hadde om båtlivet den gang, og hvordan det hele har vist seg å være for oss i løpet av disse 8 månedene. Dette er i hovedsak mitt syn på det hele, da jeg i motsetning til Jakob ikke ante hva jeg gikk til. Opplevelsen av det å bo i båt tror jeg avhenger av personlighet, interesser og behov. Det finnes ingen fasit, ingen garanti på trivsel, men kun personlige opplevelser og meninger. 

Det å bo i båt er trangt. Dette var jeg helt overbevist om fra dag én. Vi eier riktig nok en stor båt, men arealet innvendig er ikke mer enn rundt 26 kvm, noe som tilsvarer en liten leilighet eller en litt stor hybel. I begynnelsen var det veldig trangt i båten. Vi hadde flytteesker over alt, kjente ikke båtens oppbevaringsmuligheter ordentlig og gikk derfor rundt i et flytende kaos. Etter hvert som vi har blitt vant til båten, har ting falt litt naturlig på plass. Samtidig har jeg blitt mye flinkere på å eliminere eiendeler vi ikke bruker. Vi leier et lager hvor vi har plassert en god del, og vi har gitt mye vekk til en stiftelse som selger ting billig til en god sak. For ikke så lenge siden hørte jeg til og med meg selv si at jeg ikke ønsker en større båt. Det er en setning jeg aldri hadde sett for meg at skulle komme ut av min munn, men det er sant. Jeg er glad vi har såpass med plass, men kunne ikke tenke meg en særlig større båt. Vi har alt vi trenger. Og nå som det aller meste er på plass, innser jeg at vi har et stort nok hjem. 



Oppvask vil bli et stort problem. Jeg husker vi så å en del båter som hadde innebygd oppvaskmaskin, og jeg var fast bestemt på at det skulle også vi ha. Vi har bodd i en leilighet for et par år siden hvor vi måtte ta all oppvask for hånd og jeg syntes det var pyton. Jeg var svært lite begeistret over å nå måtte starte opp med håndvasking av bestikk og servise igjen. Helt ærlig er det ikke særlig mindre pyton nå, men jeg har på en eller annen måte vent meg litt til det. Men jeg skal være ærlig og si at det absolutt ikke er en av mine favoritt gjøremål i løpet av en dag. På en annen side er det en usedvanlig behagelig følelse som slår innover meg når all oppvasken er borte, og kjøkkenbenken på ny er ryddig. 

Vi har alt for mange ting. Jeg skal ikke late som at det ikke stemmer, for vi har virkelig alt for mange ting. Vi har derimot ikke for mange ting til å kunne ha et godt liv i en seilbåt. Løsningen ble leie av lager og knallhard prioritering. Hvor hardt en må prioritere, avhenger mye av størrelse på båten. Selv føler jeg ikke at vi har måttet kvitte oss med alt vi er glade i, men vi har måttet ta et par oppgjør med oss selv og tenkt "hvor ofte bruker jeg egentlig denne". Et eksempel er hulrommet under den ene sengen på gjesterommet hvor vi hadde fylt opp med oransje flytevester og seiltøy i størrelse XXL. For det første bruker vi kun seilvester som blåser seg opp om en havner i vannet, og for det andre er ingen av oss i nærheten av å trenge klær i størrelse XXL. 


Situasjonsbilde fra et av rydde-røkka i vår


Jeg kommer aldri til å tåle alle lydene. Det er ingen hemmelighet at det blir en del bølgeskvulp og måkeskrik i en båtboers hverdag. Jeg blir også stadig overrasket over hvor mye lyd og bevegelse litt vind kan lage. En ting jeg er veldig var for er lyder, og da spesielt når det er én lyd som går igjen over en lengre periode. Det viser seg at jeg trives bedre i full storm enn flau vind. Lydene som kommer av gnikking mellom brygge-båt-fender er grusom og til å bli gal av. Er det derimot så mye lyder at jeg ikke klarer å sortere ut én enkelt å henge meg opp i så går alt mye bedre. I en lengre periode måtte jeg sove med "sov-i-ro" for å i det hele tatt klare å sovne fra klukkingen og fender-gnikkingen. Nå har jeg på en eller annen magisk måte blitt vant til en del av disse lydene og kan for det meste sovne uten hjelp. Musikk på anlegget hjelper også for dager med ekstra mye vær. 

Det er nesten ingen andre som bor i båt. Da Jakob bodde i båt for et par år siden, bodde det en del andre i båt på havna. Disse flyttet kort tid etter at jeg og Jakob ble samboere på land, og jeg visste egentlig ikke om så mange andre båtboere etter dette. Nå som vi har fått en liten oversikt over dette årets båtgjeng, viser det seg at det ut over høsten vil bli i overkant av 20 båtboere i denne havna. Myten min om at det nesten ikke fantes noen andre båtboere ble derfor knust. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Kristiansand

hits